Hvordan kan undervisningen varieres?

I følge læringsplakaten skal lærere og skolen "fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter"(Udir.no). Det er altså et stort fokus på variert undervisning i den norske skolen i dag. En lærer kan variere undervisningen på flere forskjellige måter, og i denne teksten skal jeg beskrive noen av arbeidsmåtene jeg har observert i praksis. Variert undervisning gir elevene ulike måter å tilegne seg fagstoffet på, samtidig som det kan gjøre undervisningen mer interessant. 

Smartboard: 

Å arbeide på Smartboard gir utallige muligheter. I praksis har jeg selv vært på kurs i hvordan en bruker Smartboard på en god måte, og jeg har sett hvilke muligheter dette gir. Praksislæreren min er svært god til å bruke Smartboard i undervisningen, og hun har fortalt at elevene har brukt dette siden de begynte i 1.klasse. Elevene er altså kjent med opplegget. Smartboard er en variasjon fra lærebøker, men innenfor rammene av Smartboarden finnes også mye variasjon. Praksislæreren min har for eksempel scannet inn oppgaver og tekster slik at hele klassen kan se på de sammen. Da kan læreren blant annet også understreke eller sette ring rundt viktige ord. Noen ganger har hun også latt elevene komme opp til Smartboarden for selv å svare på spørsmål. Elevene får trykke på Smartboarden, og det er lett å se at dette er noe som engasjerer. Smartboarden gir også muligheten til å se filmer og animasjoner fra faglige eller ikke-faglige nettsteder. Her er det viktig at læreren er en god rollemodell for elevenes egen IKT-bruk(Postholm m.fl.2011:201). En digitalt kompetent lærer klarer å dra nytte av det multimodale formatet til IKT-en på en slik måte at dette bygger videre på, eller gir alternativer til læreboken(Postholm m.fl.2011:201). 

Hvordan starte en time? 

I praksis har jeg observert forskjellige måter en lærer kan starte en time på. Her er noen av dem: 

• Samling: Elevene setter seg på benker foran i klasserommet, og læreren kommer nærmere elevene. Det var tydelig at klassen har gjort dette mange ganger tidligere, for de satt helt stille alle sammen. I samling kan læreren blant annet gå gjennom leselekse/skrivelekse på Smartboard, de kan snakke om alvorlige ting, eller rett og slett bare ha en snakkestund hvor elevene kan dele sine interesser.
• Lesestund: Elevene finner seg hver sin lesebok som de sitter og leser i. Som punktet ovenfor, er det tydelig at elevene også gjør dette relativt ofte. Elevene satt helt stille og leste, og svært få forstyrret andre. Praksislærer lot lesestunden vare i 10-15 minutter før hun startet undervisningen.
• Samtale og plan for dagen: Dette punktet var noe praksislærer gjennomførte med elevene hver eneste dag. Noen ganger tok hun det etter andre aktiviteter, som samling og lesestund. Andre ganger startet hun med dette. Her får elevene fortelle noe de har lyst til, for eksempel hva de gjorde i går, hva de skal i dag, eller hva de skal i helgen. Her bygger elevene relasjoner til hverandre og til læreren(Bergkastet m.fl.2011:23).Etter at elevene har fortalt, går læreren gjennom hvilke fag de skal ha den dagen. 

Variasjon av lese- og skrivelekser:

Lese- og skriveleksene til elevene i klassen har vært varierte i perioden jeg har observert. Den ene uken var leseleksen å lese sider i læreboken om ulike yrker(maler, murer osv). Skriveleksen som fulgte var å svare på spørsmål, samt lage to egne spørsmål til teksten. Ved gjennomgang av leksen var det fokus på intonasjon ved lesingen. En annen uke var det lesing av dikt som stod i fokus. Skriveleksen var da å skrive diktet pent inn i skriveboka, samt lære seg diktet utenat. Ved gjennomgang av denne leksen så læreren på skrivearbeidet, og de elevene som ville kunne si diktet høyt for resten av klassen. I to uker fikk elevene utdelt faktatekster som leselekse. Den ene uken handlet tekstene om planeter(klassen hadde også om universet i naturfag, så dette var tverrfaglig arbeid), mens den andre uken handlet tekstene om ørken, katter og is. Skriveleksene til disse tekstene var å svare på tre spørsmål, samt skrive ned to faktasetninger fra teksten. Tekstene om planeter skulle de også kunne gjenfortelle i grupper dagen etter. I henhold til opplæringsloven har hjem og skole i fellesskap ansvar for opplæringen(Traavik og Alver.2012:39), så alle leseleksene skulle også leses høyt for foreldrene hjemme. Mitt inntrykk er at dette gikk veldig fint hos alle elevene.

Jeg synes denne variasjonen av lese- og skriveleksene var svært positiv. Elevene synes tekstene og diktene var morsomme og interessante, og de var veldig ivrige under gjennomgang av leksene. En av småskolelærernes viktigste oppgave, er å stimulere barnas leselyst slik at de blir motivert for å lese mye selv(Traavik og Alver.2012:39), og ved å ha leselekser av ulike typer mener jeg min praksislærer gjør nettopp dette. 

Andre metoder jeg har observert: 

• Stasjonsarbeid
• Gruppearbeid
• Individuelt arbeid
• Mattespill/norskspill 

Avsluttende kommentar:   

Den variasjonen av undervisning jeg har sett i praksis, har vært positiv. Jeg har fått utrolig mange gode tips til variert undervisning som jeg velger å ta med meg videre. Men elevene skal ha mest mulig læringsutbytte i en undervisningstime. Kan da for mye variasjon gi motsatt effekt? Bør noe gjentas, ha en fast rytme og dermed ikke varieres? 

Kilder: 

• Bergkastet, Inger m.fl(2011): Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget
• Postholm, May Britt m.fl(2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand. Høyskoleforlaget 
• Traavik, Hilde og Vigdis Rosvold Alver(2012): Skrive- og lesestart - skriftspråksutvikling i småskolealderen. Bergen. Fagbokforlaget 
• http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Prinsipp-for-opplaringa/Laringsplakaten/?read=1

Sakprosa

Hva er sakprosa? 

• Definisjon: Tekster man har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten
• To typer:

1. Litterær sakprosa. Disse er knyttet til den litterære offentligheten/institusjonen og har navngitt forfatter
2. Funksjonell sakprosa/brukstekster. Direkte knyttet til arbeidslivets eller hverdagslivets praksiser og er gjerne skrevet på vegne av andre.

•  Oppgave:
• Skisser en interessant fagbok om et uviktig emne som elever i 5.klasse kunne bidratt til:
• Vi valgte: mobiltelefon!

 Kapitler:
• Hva er en mobil?
• Mobilens historie og utvikling
• Teknisk utvikling
• Mobil på verdensbasis
• Mobilbruk - statistikker + hva brukes mobilen til? Nytte/moro
• Design, form, størrelse
• Forskjellige aktører, eks: Nokia, Sony Ericsson, Motorola
• Hvilke merker er ledende aktører på verdensbasis?
• Banebrytende: Smarttelefoner!
• Mobilens rolle samfunnet
• Mobilstråling - livsfarlig?
• Mobilbruk i bil - livsfarlig? .
• Mobil og reklame
• Mobil og identitet - hvilken mobil passer for deg?

Hvordan kan leseforståelsen økes gjennom bruk av digitale tekster?

"Å lese og ikke forstå er som å pløye og ikke så"(Traavik og Alver.2012:88).  Ut fra denne setningen, kan vi forstå at leseforståelsen er svært viktig. Den er nøkkelen til kunnskapstilegnelse, og innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst(Traavik og Alver.2012:13). Leseforståelsen kan nok økes på mange ulike måter, men i denne teksten stiller jeg spørsmålet: hvordan kan leseforståelsen økes gjennom bruk av digitale tekster?

Spesialundervisning:

Elever med lese- og skrivevansker får nye innganger til fagstoffet gjennom digitale tekster(Postholm m.fl.2011:121). I praksis har jeg fått muligheten til å bli med ut i en spesialundervisningstime, en til en. Også her var det stort fokus på digitale tekstarbeid. Eleven har lærevansker og jobbet først med oppgaveark. Senere fikk han en Ipad i hendene, og motivasjonen hans ble totalt forandret. Han holdt på med norskoppgaver, men med en fryktelig iver. Det var veldig interessant å se hvordan arbeidskonsentrasjonen hans forandret seg etter at han begynte med digitalt tekstarbeid, og det var tydelig at motivasjonen hans steg veldig.

I tillegg har jeg fått observere en undervisningstime på miljøverkstedet på skolen. Dette var også veldig interessant. Her går det elever med ulike behov og problemer. Jeg observerte en time hvor temaet var "påske." Læreren startet med å spørre hvorfor de kristne feirer påske, og videre begynte hun å fortelle om de ulike påskedagene. Flere av elevene var tydelig ukonsentrerte og læreren jobbet svært hardt for at de skulle følge med. Enkelte elever lå også med hodet på bordet og var totalt uinteressert i det læreren snakket om. Men så tok læreren noen bilder med tekst fra de ulike påskedagene opp på Smartboarden. Da var det akkurat som om elevene "våknet." De studerte bildene og la merke til hver minste detalj. De leste teksten ved siden av bildene, og forklarte etterpå hva de egentlig så på bildene. Det var tydelig at elevene synes det var interessant med bilder, og at deres motivasjon for å lære økte. Arbeid med digitale tekster handler mye om visualisering, og jeg tror visualisering sentralt for å øke leseforståelsen.

Motivasjon og interesse:

Bruk av digitalt verktøy kan gi nye innganger til kunnskap og læring som elever tidligere ikke hadde mulighet til(Postholm m.fl.2011:120). Barn i dag har altså muligheten til å lære på helt andre måter enn tidligere. I min praksisklasse har jeg observert bruk av både Smartboard, arbeid på internett, visning av sanger og film. Og elevene er svært ivrige! Mitt inntrykk er at barn synes det er veldig spennende med digitale verktøy. Min praksislærer har flere ganger scannet inn tekster og oppgaver, slik at hun kan vise de på Smartboarden. Her kan elevene sammen se på teksten. De leser teksten høyt en og en, eller sammen. Jeg tror denne typen fellesskapslesing er lurt. Læreren kan vise bilder på skjermen, og kan føre en samtale om hva teksten egentlig handler om. Elevene har da mulighet til både å lese teksten og se på bildene.

En time i uken har klassen datatime. Det er tydelig at dette er noe elevene synes er morsomt. De kan da gå inn på de ulike nettsidene til fagene. Her er det utallige mange morsomme og interessante oppgaver. Elevene kan blant annet både lese tekster, se på bilder, høre på lydspor lage tegneserier. Praksislærer fortalte oss at elevene også er spesielt glade i å lage egne tekster digitalt. Da kan de skrive om et tema, og selv finne bilder som omhandler temaet.

Avsluttende kommentar:

I denne teksten har jeg ikke prøvd å gi noe konkret svar på hvordan leseforståelsen kan økes gjennom bruk av digitale tekster. Jeg har derimot fokusert på mine egne observasjoner innenfor dette tema, og prøvd å beskrive den økningen av motivasjon og interesse dette kan gi. Økt interesse og motivasjon tror jeg virker positivt på leseforståelsen. Mine observasjoner ved bruk av digitalt tekstarbeid er altså positive. Men har du opplevd situasjoner der arbeid med digitale tekster har virket negativt for leseforståelsen?

Kilder:

• Postholm, May Britt m.fl(2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand. Høyskoleforlaget

• Traavik, Hilde og Vigdis Rosvold Alver(2012): Skrive- og lesestart - skriftspråksutvikling i småskolealderen. Bergen. Fagbokforlaget

Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?

Årsakene til at et undervisningsopplegg fungerer eller ikke fungerer, kan være mange. I praksis har jeg ikke observert et undervisningsopplegg som ikke har fungert enda, så i denne teksten skal jeg skrive hvorfor jeg tror de undervisningsoppleggene jeg har observert har fungert. Til slutt kommer en kort kommentar.

Å være godt forberedt

Planlegging av læringsøkter er første skritt i arbeidet med å nå målsettinger om læring og utvikling for elever i skolen, og det er en fantastisk kilde til læring for lærerne(Postholm m.fl.2011:61). Da vi i praksisgruppen bestemte oss for å jobbe med dette tema denne uken, spurte vi praksislærer hva hun mener er årsakene til at hennes undervisningsopplegg fungerer så godt. Med en gang svarte hun: "å være godt forberedt." Er du godt forberedt vet du nøyaktig hva du og elevene skal gjøre den timen, elevene føler at du er trygg og ting sklir kanskje sjeldnere ut. Og alltid har ekstraoppgaver til elever du vet blir fort ferdig med arbeid, er veldig lurt. Da avverger du uro som kan oppstå når de er ferdige med oppgaven. Dette er vår praksislærer veldig god til. Hun har alltid med ekstraoppgaver, i tillegg til at elevene har hvert sitt hefte med oppgaver de kan jobbe i. På bakgrunn av dette mener jeg god forberedelse er alfa og omega for at et undervisningsopplegg skal fungere så bra som man ønsker.

I undervisningen bør vi som lærere sette av tid til repetisjon (Svanberg m.fl.2009:101). Dette er vår praksislærer svært dyktig til. Etter nesten hver time setter hun av noen minutter til repetisjon. Hva har de lært i dag? Hvordan synes de arbeidet gikk? Hun bruker også metoder for at elevene kan vurdere sin egen innsats. F. eks ber hun elevene enten vise tommel opp, tommel til siden eller tommel ned. Sitter noen av elevene med tommelen ned, spør hun gjerne eleven hva som kan være årsaken til dette. Hun hjelper dermed eleven å bli bevisst sin egen innsats, slik at det kanskje kan justeres til neste time.

Gode beskjeder:

Overraskende mange beskjeder blir gitt uten at man har sikret at de som skal få beskjeden faktisk er oppmerksomme på at det kommer en beskjed(Bergkastet m.fl.2011:92) Å sikre oppmerksomheten til elevene før en beskjed, er viktig. Praksislæreren vår har ulike metoder hun bruker til dette.

• Lærer sier: "1,2,3"…. Elevene svarer: "Nå kommer en beskjed."
• Lærer sier "rød"….. Elevene svarer "gruppe."
• Lærer klapper takt med hendene, og elevene hermer etterpå.

På denne måten får praksislærer oppmerksomheten til alle elevene, og hver gang hun har brukt disse metodene er det helt stille etterpå. Dette viser seg altså å være en veldig effektiv måte å få oppmerksomheten til elevene på. Praksislærer kan da gi beskjeder, og være sikker på at alle hører. Likevel pleier hun å spørre elevene etter enkelte av beskjedene: "den som fikk med seg beskjeden, legger en hånd på hodet." Da ser hun om elevene har fått med seg beskjeden eller ikke. På denne måten blir gode beskjeder gitt med elevenes oppmerksomhet, og læreren sikrer at alle mottar beskjeden.

Variert undervisning:

Praksislæreren vår er veldig flink til å variere undervisningen sin. Dette tror jeg er en stor del av årsaken til at henne undervisningsopplegg fungerer så godt. Hun varierer blant annet mellom at elevene skal lese eller skrive, dialog høyt i klassen, samtale eller oppgaver to og to eller i grupper, oppgaver på Smartboard eller vise film. Variert undervisning tror jeg er viktig for at elevene velger å følge med på det som skjer i timen, og ikke bli distrahert av andre ting. Skjer det noe spennende oppe ved tavlen, vil jeg tro elevene velger å fokusere på det.

Avsluttende kommentar

Det er selvfølgelig mange andre faktorer som spiller inn på om et undervisningsopplegg fungerer eller ikke, som f. eks god klasseledelse, gode relasjoner, gode regler og rutiner osv. I denne teksten har jeg beskrevet noen av de metodene jeg har observert i praksis. Til slutt lurer jeg på: har du selv undervist i en time du synes fungerte godt? Hva mener du er den viktigste årsaken til at opplegget ditt fungerte?

Kilder:

• Svanberg, Ray m.fl (2009): LA STÅ!-Læring- på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

• Bergkastet, Inger m.fl(2011): Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget 
• Postholm, May Britt m.fl(2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand. Høyskoleforlaget

Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?

Læring er en situasjonsforankret prosess. Dette betyr at læring foregår innenfor rammen av et fysisk, sosialt og kulturelt miljø(Postholm m.fl.2011:51). Konteksten er altså svært viktig når elever skal lære, og dermed bør et godt læringsmiljø være på plass i alle klasser. Men hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø? I denne teksten skal jeg beskrive det jeg har observert i praksis innenfor dette emnet. Gjennom sine valg og handlinger, kan læreren være med på å påvirke elevenes læringsmiljø(Bergkastet m.fl. 2011:15). 

Samtale med elevene 

Arbeidet med den sosiale interaksjonen mellom lærer og elev har en forebyggende effekt mot utvikling av problematferd i en elevgruppe(Bergkastet m.fl. 2011: 24). Hver morgen starter praksislærer en samtale med elevene. Her får de fortelle det de måtte ønske, enten det er hva de gjorde dagen før, i helgen, på skoleveien eller annet. Her får elevene altså snakke fritt, og praksislærer gir også elevene innblikk i sitt eget liv. Dette er god relasjonsbygging, og jeg vil tørre å påstå at dette gjør elevene tryggere i klasserommet. Barna får trening i å bruke språket i kommunikasjon, og ved å uttrykke seg kan det også tenkes at de blir mer bevisst sine tanker(Postholm m.fl.2011:141) Elevene lærer også hverandre å kjenne.

I tillegg til samtale om morgenen, setter også praksislærer av tid til å la elevene snakke etter hvert friminutt. Her får de fortelle hva de gjorde i friminuttet og eventuelle konflikter kan luftes. Hver elev får snakke fritt, og alle blir hørt. Eventuelle konflikter løses enten med en gang, eller det avtales tidspunkt for konfliktløsning senere den dagen. Dette vil jeg også si er en god strategi for å skape et godt læringsmiljø. Praksislærer er veldig bevisst på at hver eneste elev skal ha noen å være med i friminuttene. 

Avbrekk i timen

Flere ganger i praksis har jeg observert at praksislærer har avbrekk i undervisningen sin. Det har vært blant annet sang, dans og bevegelsesleker. Dette for at elevene skal få "riste litt løs" før de igjen skal fortsette med arbeidet sitt. Dette synes jeg var en veldig positiv observasjon. Det kan være svært utfordrende for elevene å sitte stille ved en pult å jobbe over lengre tid. Et lite avbrekk er kanskje alt som skal til for at elevene klarer å konsentrere seg om arbeidet lenger? Selvfølgelig kan det være en risiko med slike avbrekk. Elevene kan bli for urolige, og ha vansker med å komme tilbake til arbeidet sitt. Likevel observerte jeg at praksislærer gjennomfører slike avbrekk ofte, og elevene er fullt klar over at de skal tilbake til arbeidet når avbrekket er over. 

Bursdager

Oppmerksomhet er viktig i et klasserom(Bergkastet m.fl.2011:30), og praksislærer er svært flink til å gi positiv oppmerksomhet til elevene sine. En ting jeg la spesielt godt merke til i praksis er hvordan de forholder seg til bursdager i klassen. Mange små barn gleder seg i flere dager i forveien til bursdagen deres skal komme. Det husker jeg i hvert fall fra min egen barndom. I praksisklassen min observerte jeg at de gjør stor stas på elevene når de har bursdag. Flagg, krone og sang er selvsagt. I tillegg bruker de tid den dagen til at hver elev lager bursdagskort til bursdagsbarnet. Der skal de skrive fine ord, og bursdagsbarnet kan ta kortene med seg hjem. Dette er blitt en tradisjon, og at dette hjelper på læringsmiljøet og på de enkelte elevers relasjoner til hverandre, er jeg helt sikker på. 

Avslutning 

I denne teksten har jeg trukket frem det jeg synes har vært mest interessant å observere innenfor temaet "hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?" Jeg synes det er et veldig interessant tema, og observasjonene vil jeg ta med meg videre. Strategiene ovenfor har jeg beskrevet positivt, ettersom jeg har sett hvilken god innvirkning de har. Men kan noe være problematisk ved noen av strategiene min praksislærer bruker? Er det noen problemer som kan oppstå? 

Kilder 

• Bergkastet, Inger m.fl(2011): Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget 
• Postholm, May Britt m.fl(2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand. Høyskoleforlaget

Tonje Glimmerdal

Av: Maria Parr

Utgitt: 2009

I denne boken møter vi den ni år gamle jenta, Tonje. Hun lever etter mottoet; fart og selvtillit, og bor i Glimmerdalen med moren og faren. Moren jobber som havforsker på Grønland, og er derfor ganske mye bortreist. Tonjes bestevenn er hennes gudfar, 74 år gamle Gunnvald. De to har det veldig fint sammen, og selv om Tonje er det eneste barnet i Glimmerdalen, finner hun på mye rart med Gunnvald. Gunnvald har laget forskjellige rattkjelker som Tonje tester ut. Hun havner med hodet i snøen flere ganger, men synes det er kjempegøy.

Hagen helsecamping ligger også i Glimmerdalen. Klaus Hagen eier stedet, og han er ikke spesielt begeistret for barn. Han gleder seg til Tonje blir større, slik at det ikke er noen barn igjen i Glimmerdalen. Det er forbudt og ha med seg barn til Hagen helsecamping, noe Tonje synes er ganske teit. For å demonstrere litt, synger Tonje litt ekstra høyt når hun kjører rattkjelke forbi campingen.

En dag møter Tonje to gutter på campingplassen. Hun havner i slåsskamp med den ene gutten, og drar fra dem i sinne. Senere møter hun de igjen, og de blir venner. Guttene heter Ola og Bror. De er på Hagen helsecamping med moren og lillesøsteren Gitte. Egentlig skulle barna til faren i Danmark, men han kunne plutselig ikke få de på besøk likevel. Da måtte de bli med moren til campingen. Klaus Hagen hadde sagt at det gikk greit så lenge barna holdt seg i ro. Tonje og barna har det moro sammen, men en dag har de plutselig reist. Klaus Hagen har kastet dem ut ettersom barna ikke klarte å være stille nok. Tonje kjører rattkjelken rett til båten for å stoppe familien fra å dra. Hun får overtalt dem til å bo hos Gunnvald resten av ferien deres. De blir med, og har en fantastisk ferie sammen.

Så får Gunnvald et brev i posten om at en dame ved navn Anna Zimmermann er død. Han forteller Tonje at dette er en bekjent av han, men Tonje merker på Gunnvald at det er noe som ikke stemmer. Senere viser det seg at Anna er moren til datteren til Gunnvald. For tretti år siden kom Anna og hentet datteren hos Gunnvald, og tok henne med til Frankfurt. Gunnvald har ikke hatt kontakt med datteren siden.

En dag Tonje og Gunnvald er sammen, snubler Gunnvald i en kaffekjele som trappa og faller. Han slår seg veldig og må på sykehus. Tonje besøker han ofte. Det viser seg at Gunnvald har brukket lårhalsen og må opereres. Gunnvald tror han kanskje ikke vil overleve operasjonen, og får Tonje til å poste et brev for han.

Mens Gunnvald ligger på sykehuset er Tonje i huset hans. Der finner hun er grønn bok. Det er historien om Heidi, og Tonje leser den. Plutselig kommer en stor dame inn på kjøkkenet til Gunnvald og lurer på hvem Tonje er. Brevet Tonje sendte var til datteren til Gunnvald. Ettersom han tror han skal dø, har han gitt henne hele gården sin. Nå har datteren til Gunnvald, Heidi, kommet tilbake.

Det virker ikke som om Heidi bryr seg om gården eller Gunnvald, og hun vil selge gården til Klaus Hagen. Tonje misliker den ideen sterkt, og prøver å gjøre alt hun kan for å stoppe planene. Etter hvert blir Heidi og Tonje gode venner. Heidi viser Tonje en hule i Glimmerdalen som Tonje aldri har sett før. Heidi forteller også at Gunnvald pleide å lese den grønne boken for henne. Hun kjente seg veldig igjen i jenta i boken når hun var liten. Tonje vil gjerne at Heidi skal lese resten av boken for henne.

Når Gunnvald er frisk nok til å komme hjem, viser det seg at Heidi plutselig har dratt fra Glimmerdalen. Tonje blir veldig lei seg. Heldigvis har Heidi bestemt at hun ikke skal selge gården til Klaus Hagen likevel. Gunnvald er også veldig lei seg for at Heidi ikke ville hilse på han. Han forteller Tonje at han angrer veldig på at han ikke har tatt kontakt med Heidi de siste tretti årene.

På bursdagen til Tonje, da hun blir ti år, er det fest i Glimmerdalen. De skal først i kirken og Tonje har overtalt Gunnvald til å spille fele der. Mens han spiller kommer plutselig Heidi og spiller sammen med han. De møtes for første gang på tretti år. Heidi forteller også at hun har kjøpt Hagen helsecamping. Hun har bestemt seg for å være mer i Glimmerdalen, og ta opp igjen kontakten med faren.

Min mening:

Jeg synes denne boken var veldig fin. Vi følger Tonjes hverdag fylt av både glede, fortvilelse, spenning og artige hendelser. Det er en koselig fortelling som viser at man kan ha gode venner i alle aldre. Til tross for at boken er på nynorsk, er den overraskende lett å lese. Jeg vil anbefale boken til barn på mellomtrinnet.

Skammarens dotter

Av: Lene Kaaberbøl

Utgitt: 2004

I denne boken møter vi ti år gamle Dina, skammerens datter. Dina bor i byen Bjørkeby med moren, storebroren Davin, lillesøsteren Melli og hunden Beist.  Dina har arvet en "magisk gave" fra moren sin, nemlig det at hun kan få folk til å skamme seg over det gale de har gjort, samt å tilstå sine handlinger. Alt dette bare ved å se dem inn i øynene. Derfor er det veldig få som vil se Dina inn i øynene, og hun har derfor ingen venner. Dina skal bli en ordentlig skammer, slik som moren. Men foreløpig er hun lærling hos moren.

En dag blir moren bedt om å dra til Dunark. Hun drar, og resten av familien blir igjen. Moren skal egentlig komme hjem igjen dagen etter, men da det ikke skjer blir barna urolige. Så kommer en ukjent mann på besøk når Dina er alene hjemme. Han forteller at moren hennes trenger hjelp og at Dina må bli med til Dunark. De reiser langt, og må gå forbi drager for å komme dit moren er. Det viser seg at moren er blitt bedt om å avhøre en gutt som er beskyldt for å ha drept familien sin.

Nico heter gutten, og moren til Dina mener han er uskyldig. Hun har sett han dypt inn i øynene, og står fast ved sin mening. Nico drikker ganske mye og husker ingenting fra kvelden. Familien til Nico hersket tidligere i Dunark.

Drakan, som hentet Dina hjemme, vil at Nico skal bli dømt for å ha drept familien. Nico ble funnet med kniv og blod på seg den kvelden det skjedde, og Drakan mener det burde være bevis nok. Drakan har hentet Dina for å få moren til å endre mening til at Nico er skyldig. Hvis moren ikke endrer mening vil Dina bli sperret inne med Nico den natta.

Moren står fast ved sin mening, og Dina blir sperret inne med Nico. Det viser seg at det er Drakan som har drept familien, og han prøver å drepe Dina. På den måten skal han overbevise folk om at det var Nico som drepte Dina. Likevel klarer han det ikke. Nico slår Drakan. De løper gjennom dragegården, og Dina blir bitt av en drage i armen. De må kjempe lenge mot dragene, men kommer seg ut til slutt. Nico tar med Dina til en mann som heter Meister Maunus.

Drakan kommer til Meister Maunus for å lete etter Nico og Dina. De gjemmer seg, og Drakan og mennene hans drar til slutt. Det blir hengt opp plakater rundt om i byen og lovet premie til de som klarer å finne Nico. Dina kler seg ut som en gutt for å kunne gå til en apotekdame med en beskjed fra Meister Maunus. Hun klarer det første gangen, men andre gangen blir hun oppdaget. Hun blir tatt med inn i borgen og spurt om hun vet hvor Nico er. Hun later som ingenting, og blir etter hvert sluppet ut igjen. Hun overhører også noen fortelle at Skammeren skal bli drept av dragen dagen etter.

Hun er på vei til apotekdamen, men oppdager at noen følger etter henne. Da gjemmer hun seg i en vogn. Der møter hun Rosa, en snill jente som hjelper Dina. De drar hjem til Rosa dagen etter og Dina får låne klær. Broren til Rosa, Aun er ikke en snill gutt, men Rosa står opp mot han. Moren til Rosa gjør ingenting. Rosa hjelper også Dina til å finne veien til apotekdamen.

Hos apotekdamen er en av Drakans menn, våpenmesteren. Dina blir først veldig redd, men så viser det seg at han er der for å hjelpe dem. Han tror på at Nico er uskyldig. De legger en plan for hvordan de skal bekjempe Drakan. De bestemmer også at Dina og Rosa må holde seg hjemme hos apotekdamen mens de drar ut, slik at de ikke blir oppdaget.

Men Rosa har fortalt moren om Dina, som igjen har fortalt det til Aun. Aun har fortalt det videre, og plutselig hamrer det på døra. De tar med seg Dina og skal gi henne til Drakan. Så begynner det å brenne i borgen. Nico og Drakan fekter mot hverandre, men Rosa stikker en kniv i beinet til Drakan og han faller. Da benytter de sjansen til å løpe vekk, både Dina, moren, Nico og Rosa.

Sammen med Meister Maunus, våpenmesteren, to av hans vakter og apotekdamen løper de ut av Dunark og gjemmer seg. Rosa bestemmer seg for å bli med dem - og de drar til Dinas familie sitt hus i Bjørkeby. Til deres store fortvilelse, ser de at Drakan har kommet dem i forkjøpet. Hele huset er borte, ødelagt og brent ned. Heldigvis var ikke Davin, Melli og Beist hjemme da Drakan kom, så de klarte seg bra. De drar et annet sted og bygger et nytt hus som alle kan bo i.

Min mening:

Jeg synes boken var helt grei. Jeg synes ikke den var spesielt spennende, men ser godt at barn kan synes det. Det er en fantasibok, så man burde like det litt "utenomjordiske". Boken er på nynorsk og ikke spesielt lettlest. Jeg mener dermed den passer best for de litt eldre barna, som er gode lesere.