Utgitt: 2006
Albert
Åberg er 6 år. Han har fått en ny venn som heter Hamdi, og pappaen til Hamdi
har vært soldat i hjemlandet sitt. Albert, Hamdi og pappaen til Hamdi har laget
et fotballmål, og hver fredag er det fotballtrening for alle barna som vil.
Albert og Hamdi er opptatt av tenker og prater mye om krig. De spiller også
mange skumle dataspill og ser skumle filmer på tv. I tillegg leker de også krig
selv - med laserpistol.
De har så
fryktelig lyst til å høre pappaen til Hamdi fortelle om krigen, men han har
ikke lyst. Han sier at krigen er så trist at det ikke går an å få fortalt det.
At det ikke er sånn som på film at de snille vinner til slutt. Albert skjønner
at de ikke kan mase mer. Men plutselig kommer soldatpappaen på en historie han
vil fortelle, fra et bombeangrep. Han hadde gjemt seg under et bombeangrep fra
et fly, og mens han lå der og var redd, hadde han sett en maur som slepte på
noe. Når bombene traff rundt dem, stoppet mauren opp og stod helt stille. Det
virket som den holdt pusten. Og når bombingen var ferdig, fortsatte mauren
videre. Da ble soldatpappaen så glad, og det øyeblikket kom han aldri til å
glemme.
Så skal de
spise middag hjemme hos Hamdi, og Albert får lov til å være med. De ber for å
velsigne maten, og det hele er ganske så høytidelig. Dette er nytt for Albert,
sånn gjør ikke han og pappa hjemme. Under middagen ser de ut av vinduet og ser
at det nye fotballmålet de nettopp har bygd, er ødelagt. Etter middagen vil de
kjapt ut, men soldatpappaen stopper dem. De skal nemlig bygge målet opp igjen.
Albert og Hamdi er overrasket, men glade. Til slutt sier soldatpappaen "Vi
er vel ikke dårligere enn en liten maur?" Og det er vennene helt enige i.
Min mening:
Jeg synes
denne boken var fin. Den er nok veldig interessant for yngre barn, ettersom de
kan kjenne seg igjen i nysgjerrigheten til Albert. Boken kan også lære barn at
det skjer vonde ting i verden, og at det ikke er alt man ønsker å snakke om.
Boken har store, fine illustrasjoner og passer godt for yngre barn. Den er
lettlest, så de yngste kan bli lest for - og de som har begynt å lære å lese,
kan lese selv.
