Elevtekstanalyse

Elevtekstanalyse er et tema vi har jobbet mye med i det siste, ettersom vi på søndag skal levere inn oppgave om akkurat dette. Jeg synes det er et veldig spennende tema og synes det er interessant å se hvordan man som lærer burde vurdere en elevtekst. Jeg er overrasket over hvor vanskelig det faktisk er å analysere en tekst fra en elev i andre klasse, og hvor mange momenter som skal med i analysen. På en annen side ser jeg nå at jeg virkelig får bruk for grammatikken vi lærer. Her kommer en oppsummering med det viktigste i elevtekstanalyse.

En elevtekst deler vi inn i ulike nivåer der vi ser på:

• Tekst i kontekst

• Tekstnivået: avsnitt, tekstordnere og sammenheng(mikro- og makronivå)

• Setningsnivået
• Ordnivå
• Til slutt oppsummerer vi og gir forslag til hvordan eleven bør jobbe videre

 

TEKST I KONTEKST:

Vet vi noe om konteksten som kan kaste lys over teksten?

• Hvem skriver eleven for? Har eleven mottakerbevissthet?

• Hvilket forhold ser eleven ut til å ha til sin egen tekst?

• Hva skriver eleven om?

TEKSTNIVÅ:

• Sjanger: Hvilken sjanger? Skrivemønster? Sjangerblanding? Sjangerbrudd? Stil.
• Komposisjon: hva er det bærende prinsippet i teksten? f. eks tid
• Hvordan er teksten ordnet med tanke på overskrift, avsnitt og illustrasjoner?

 

Sammenheng på makronivå:

• Tema/rema:

• Progresjon mellom kjent og ny informasjon

• "Astrid Lindgren skrev Brødrene Løvehjerte" --> Forutsetter at leseren vet hvem Astrid Lindgren er. Ny info: at hun skrev Brødrene Løvehjerte.
• Tema: en del som angir emnet utsaget handler om.

• Rema: en annen del som gir oss ny informasjon om dette emnet.

Avsnitt: deles inn i tre:

• Kognitiv enhet

• Kommunikativ enhet

• Bearbeides sent i skriveprosessen

Tekstordnere:

1. Direkte henvendelser til leseren:

• Nå skal du høre..

2. Metakommentarer i teksten:

• Vi har så langt sett…

Sammenheng på mikronivå: 

Referansebinding/referansekopling:

Leksikalsk kobling:

• Synonymi: ord og uttrykk som betyr det samme
• Antonymi: ord med motsatt/delvis motsatt betydning
• Hyponymi: overbegrep og underbegrep
• Meronymi: del/helhet -> "foten av fjellet."
• Repetisjon

Grammatiske koblinger.

• Pro-ord:

• Pro-nomen - i stedet for nomen (substantiv)
• Pro-adjektiv
• Pro-adverb

• Pro-setninger:

• Godset skal spille cup-finale. Det blir spennende.

• Substantiv:

• Bestemt form
• Ubestemt form

Setningskoplinger:

• Fakta til fakta - additive forbindere: og, samt, også, videre, dessuten, forresten, til og med, for eksempel

• Motsetninger - adversative forbindere: men, enda, selv om, derimot, istedenfor

• Alternative - alternative forbindere: eller, enten - eller, alternativt

• Tid - temporale forbindere: da, når, mens, innen, siden, så deretter, samtidig, etter en stund

• Årsak/virkning - kausale forbindere: for, så fordi, da, hvis, derfor, på grunn av 

SETNINGSNIVÅ:

• Ser eleven ut til å ha god setningsforståelse? -> feltanalyse + setningsanalyse

Setninger:

• En setning er en ytring som inneholder et subjekt og verbal. "Jeg løper."

• Unntak: imperativsetninger, f. eks "Stopp!"

• Vi deler setninger inn i helsetninger og leddsetninger.

• Helsetning: er selvstendig og kan stå alene mellom to punktumer. Kan deles inn i flere typer:

• Utsagnssetninger/fortellende setninger: "Dette er Mattis"

• Spørresetninger: med spørreord: "hvorfor synger du så falskt?" Uten spørreord: er han europamester i boksing?

• Imperativsetninger: "gå fortere!" "se fremover!"

• Ønskesetninger: "om han bare hadde vært litt ryddigere!" "Tenk om du kunne hørt etter!"

• Leddsetning: leddsetninger kan ikke stå alene, men som en del (et ledd) av en annen setning.

• "Vi har fått beskjed om at hun blir med." --> Vi har tre ulike typer leddsetninger:

• Adjektiviske: fungerer bestemmende i forhold til et substantiv. "Jeg kjører en bil som er helt ny."  JEG KJØRER EN BIL 
• Substantiviske: fungerer som subjekt eller objekt (som blant annet ordklassen substantiv gjør.) "Hun sa at det var spennende å hoppe i strikk." HUN DA DET

• Adverbiale: fungerer som adverbial. "Jeg kommer når jeg er ferdig på trening."  - JEG KOMMER DA

ORDNIVÅ:

 

Ordformer i morfologien:

• Rotord: f. eks. bil, tur

• Avledningsord - f. eks: kjærlig, kjærlighet

• Sammensetningsord - f. eks: biltur, kjærlighetsferie

Lese- og skriveopplæring og didaktisk relasjonsmodell

Dette innlegget er en liten repetisjon til meg selv angående hva vi har lært i norskfaget i det siste.

Lese- og skriveopplæring:

Før vi skulle ut i praksis hadde vi to økter med begynneropplæring i lesing og skriving. Dette synes jeg var et veldig interessant tema, og jeg synes også det var moro å observere dette i praksis.

Leseutvikling:  

1. Pseudolesing: er når barn leser på liksom og ut fra sammenhengen uten å ha noen som helst tilknytning til bokstavene.   
2. Liksomlesing: er en slags pseudolesning, men her begynner barna å kjenne igjen noen av bokstavene.  
3. Helordslesing: kjenne igjen f. eks logoer. Ser logoen til Tine, og leser "melk" 
4. Fonologisk lesing: barna har skjønt at det er en sammenheng mellom språklyder og bokstaver. Barnet skjønner at fonemet hører til bokstaven. Da skjønner du at de skal trekkes sammen til ord. Og etter hvert som fonologisk lesning blir bedre, nærmer man seg god lesning.  
5. Ortografisk lesing: avkodingsferdighetene er automatisert. Du leser fort, og klarer og lese ord som er stavet annerledes enn de sier

Skriveutvikling:  

1. Skribling: da leker du. Tegner og etterlikner skrift du observerer i omgivelsene.  
2. Bokstavutforsking: lekeskrivingen fortsetter, men den omfatter bokstavformer barna har lært seg og som de bruker tilfeldig.  
3. Helordskriving: kan være ord som de har lært som ordbilder. F. eks logoer.  
4. Fonologisk skriving: barnet har forstått sammenhengen mellom språklyd og bokstav. Fonemanalysen er ganske svak for barn i 1. og 2.klasse.  
5. Ortografisk skriving: avkodingsferdigheten er automatisert, og barna begynner å skrive "ikke-lydrette ord" riktig.

Metoder:   

• Bottom up: trener avkodingsferdighetene. Lydmetoden: en og en bokstav + lyd. Stavelsesmetoden: bokstaver + lyd = stavelser.
• Top down: ordbildemetoden: ord som bilder. LTG: samtalefase-> dikteringsfase-> etterarbeidsfase

Norskdidaktikk: norskfagets hva og hvordan
Didaktisk relasjonsmodell:  

• Læreforutsetninger: Du som lærer må ta hensyn til om elevene har ulike forutsetninger, eks: kunnskap, erfaringer, evner og hjemmebakgrunn.  
• Rammefaktorer: eks: tid, rom, begrensninger, lærerens kunnskaper.
• Mål: elevenes læring burde settes mål for. Målene må passe til elevene - de skal ikke bli målløse eller så små at elevene ikke strekker seg.  
• Innhold: samfunnsinteresser (kan legge vekt på forskjellig emner), elevenes behov (hvilke valg du gjør når du lærer bort.)  
• Læringsaktiviteter: må gjøre visse valg som tilpasser elevenes aktiviteter og lærernes undervisning.  
• Vurdering: skal det vurderes formativt (for læring) eller summativt (sluttvurdering).

Norsk som andrespråk:

Her lærte vi mange viktige begreper når det gjelder elever som har norsk som andrespråk. I tillegg lærte vi som organisering av særskilt norskopplæring samt litt om læreplanen i grunnleggende norsk.

Heidi

Av: Johanna Spyri

Utgitt: først utgikk i 1881

 

I boken møter vi Heidi. Begge foreldrene hennes er døde, så hun har vokst opp hos tanten Dete. Vi møter Heidi da hun og Dete er på vei opp til bestefaren. Han skal nemlig ta over ansvaret for Heidi ettersom Dete har fått en god stilling i Frankfurt. Bestefaren bor på fjellet, langt borte fra alle andre i landsbygda. Han er kjent for å være en stille og sint mann.

Heidi kommer til bestefaren og koser seg mye der. Bestefaren er veldig snill mot henne og hun nyter naturen. Hun er ofte ute med gjetergutten Peter og hans geiter. I tillegg besøker de bestemoren til Peter, som er blind. Bestemoren og Heidi får god kontakt, og de treffes ofte. Bestemoren bor i et gammelt hus, så Heidi får bestefaren sin til å komme å fikse på huset.

En dag kommer plutselig Dete tilbake hytta på fjellet. Hun skal hente Heidi å ta henne med til en hjem i Frankfurt. Der bor det nemlig en jente som heter Klara, som sitter i rullestol - og som trenger en venn å være sammen med. Heidi har ikke lyst til å dra fra livet hos bestefaren, men blir pent nødt. I Frankfurt er det bare mange høye bygninger, og Heidi drømmer seg tilbake til naturen på fjellet. Likevel får hun god kontakt med Klara, og de blir gode venner. Den strenge damen Frøken Rattenmeier har ansvaret for Klara, ettersom moren hennes er død og faren er mye ute på reise. Frøken Rattenmeier er ikke særlig begeistret over Heidi fordi hun er så "vill." Heidi forteller mange morsomme historier om livet på fjellet, og en dag lurer hun med seg noen kattunger inn i huset slik at Klara kan beholde dem. Dessverre oppdager Frøken Rattenmeier kattungene, og hun blir rasende. Hun hater nemlig katter.

Farmoren til Klara kommer på besøk, og hun og Heidi får god kontakt. Heidi lærer seg å lese, og hun får en bok av farmoren. Likevel har Heidi hjemlengsel, og til slutt er hun så syk av hjemlengsel at doktoren i byen bestemmer at hun må reise hjem til bestefaren. Peter og bestemoren blir utrolig glade og lettet over at Heidi er tilbake. De forteller at bestefaren dessverre har blitt enda stillere og sintere enn han noen gang har vært. Men da Heidi dukker opp hos han igjen, feller han en tåre - og han blir veldig glad.

En søndag morgen våkner Heidi av at bestefaren roper på henne. De skal nemlig i kirken nede i landsbygda. Heidi blir overrasket, men glad. Nede i landsbygda er alle i sjokk over at bestefaren har kommet tilbake. Sjokket går likevel fort over, og etter hvert blir alle begeistret og ønsker å snakke med han. Bestefaren tar med Heidi til presten, hvor han forteller at han og Heidi ønsker å flytte ned til bygda. Helt til slutt i boken får Heidi et brev fra Klara. Hun forteller at hun savner Heidi mye, men at hun og faren skal komme på besøk i fjellet neste sommer.

Min mening:

Jeg synes denne boken var veldig fin. Det er en koselig historie som omhandler temaer som vennskap og lengsel. I tillegg viser boken at forskjellige folk kan trives på forskjellige steder. Lykke kan ikke alltid kjøpes for penger. Boken egner seg godt til høytlesning, kanskje spesielt på mellomtrinnet.