Utgitt: først utgikk i 1881
I boken
møter vi Heidi. Begge foreldrene hennes er døde, så hun har vokst opp hos
tanten Dete. Vi møter Heidi da hun og Dete er på vei opp til bestefaren. Han
skal nemlig ta over ansvaret for Heidi ettersom Dete har fått en god stilling i
Frankfurt. Bestefaren bor på fjellet, langt borte fra alle andre i landsbygda.
Han er kjent for å være en stille og sint mann.
Heidi
kommer til bestefaren og koser seg mye der. Bestefaren er veldig snill mot
henne og hun nyter naturen. Hun er ofte ute med gjetergutten Peter og hans
geiter. I tillegg besøker de bestemoren til Peter, som er blind. Bestemoren og
Heidi får god kontakt, og de treffes ofte. Bestemoren bor i et gammelt hus, så
Heidi får bestefaren sin til å komme å fikse på huset.
En dag
kommer plutselig Dete tilbake hytta på fjellet. Hun skal hente Heidi å ta henne
med til en hjem i Frankfurt. Der bor det nemlig en jente som heter Klara, som
sitter i rullestol - og som trenger en venn å være sammen med. Heidi har ikke
lyst til å dra fra livet hos bestefaren, men blir pent nødt. I Frankfurt er det
bare mange høye bygninger, og Heidi drømmer seg tilbake til naturen på fjellet.
Likevel får hun god kontakt med Klara, og de blir gode venner. Den strenge
damen Frøken Rattenmeier har ansvaret for Klara, ettersom moren hennes er død
og faren er mye ute på reise. Frøken Rattenmeier er ikke særlig begeistret over
Heidi fordi hun er så "vill." Heidi forteller mange morsomme
historier om livet på fjellet, og en dag lurer hun med seg noen kattunger inn i
huset slik at Klara kan beholde dem. Dessverre oppdager Frøken Rattenmeier
kattungene, og hun blir rasende. Hun hater nemlig katter.
Farmoren
til Klara kommer på besøk, og hun og Heidi får god kontakt. Heidi lærer seg å
lese, og hun får en bok av farmoren. Likevel har Heidi hjemlengsel, og til
slutt er hun så syk av hjemlengsel at doktoren i byen bestemmer at hun må reise
hjem til bestefaren. Peter og bestemoren blir utrolig glade og lettet over at
Heidi er tilbake. De forteller at bestefaren dessverre har blitt enda stillere
og sintere enn han noen gang har vært. Men da Heidi dukker opp hos han igjen,
feller han en tåre - og han blir veldig glad.
En søndag
morgen våkner Heidi av at bestefaren roper på henne. De skal nemlig i kirken
nede i landsbygda. Heidi blir overrasket, men glad. Nede i landsbygda er alle i
sjokk over at bestefaren har kommet tilbake. Sjokket går likevel fort over, og
etter hvert blir alle begeistret og ønsker å snakke med han. Bestefaren tar med
Heidi til presten, hvor han forteller at han og Heidi ønsker å flytte ned til
bygda. Helt til slutt i boken får Heidi et brev fra Klara. Hun forteller at hun
savner Heidi mye, men at hun og faren skal komme på besøk i fjellet neste
sommer.
Min mening:
Jeg synes
denne boken var veldig fin. Det er en koselig historie som omhandler temaer som
vennskap og lengsel. I tillegg viser boken at forskjellige folk kan trives
på forskjellige steder. Lykke kan ikke alltid kjøpes for penger. Boken egner seg
godt til høytlesning, kanskje spesielt på mellomtrinnet.
