En elevtekst deler vi
inn i ulike nivåer der vi ser på:
- Tekst i kontekst
- Tekstnivået: avsnitt, tekstordnere og sammenheng(mikro- og makronivå)
- Setningsnivået
- Ordnivå
- Til slutt oppsummerer vi og gir forslag til hvordan eleven bør jobbe videre
TEKST
I KONTEKST:
Vet vi noe om konteksten som kan kaste lys over teksten?
- Hvem skriver eleven for? Har eleven mottakerbevissthet?
- Hvilket forhold ser eleven ut til å ha til sin egen tekst?
- Hva skriver eleven om?
TEKSTNIVÅ:
- Sjanger: Hvilken sjanger? Skrivemønster? Sjangerblanding? Sjangerbrudd? Stil.
- Komposisjon: hva er det bærende prinsippet i teksten? f. eks tid
- Hvordan er teksten ordnet med tanke på overskrift, avsnitt og illustrasjoner?
Sammenheng på makronivå:
- Tema/rema:
- Progresjon mellom kjent og ny informasjon
- "Astrid Lindgren skrev Brødrene Løvehjerte" --> Forutsetter at leseren vet hvem Astrid Lindgren er. Ny info: at hun skrev Brødrene Løvehjerte.
- Tema: en del som angir emnet utsaget handler om.
- Rema: en annen del som gir oss ny informasjon om dette emnet.
Avsnitt: deles inn i tre:
- Kognitiv enhet
- Kommunikativ enhet
- Bearbeides sent i skriveprosessen
Tekstordnere:
- Direkte henvendelser til leseren:
- Nå skal du høre..
- Metakommentarer i teksten:
- Vi har så langt sett…
Sammenheng på mikronivå:
Referansebinding/referansekopling:
Leksikalsk kobling:
- Synonymi: ord og uttrykk som betyr det samme
- Antonymi: ord med motsatt/delvis motsatt betydning
- Hyponymi: overbegrep og underbegrep
- Meronymi: del/helhet -> "foten av fjellet."
- Repetisjon
Grammatiske
koblinger.
- Pro-ord:
- Pro-nomen - i stedet for nomen (substantiv)
- Pro-adjektiv
- Pro-adverb
- Pro-setninger:
- Godset skal spille cup-finale. Det blir spennende.
- Substantiv:
- Bestemt form
- Ubestemt form
Setningskoplinger:
- Fakta til fakta - additive forbindere: og, samt, også, videre, dessuten, forresten, til og med, for eksempel
- Motsetninger - adversative forbindere: men, enda, selv om, derimot, istedenfor
- Alternative - alternative forbindere: eller, enten - eller, alternativt
- Tid - temporale forbindere: da, når, mens, innen, siden, så deretter, samtidig, etter en stund
- Årsak/virkning - kausale forbindere: for, så fordi, da, hvis, derfor, på grunn av
SETNINGSNIVÅ:
- Ser eleven ut til å ha god setningsforståelse? -> feltanalyse + setningsanalyse
Setninger:
- En setning er en ytring som inneholder et subjekt og verbal. "Jeg løper."
- Unntak: imperativsetninger, f. eks "Stopp!"
- Vi deler setninger inn i helsetninger og leddsetninger.
- Helsetning: er selvstendig og kan stå alene mellom to punktumer. Kan deles inn i flere typer:
- Utsagnssetninger/fortellende setninger: "Dette er Mattis"
- Spørresetninger: med spørreord: "hvorfor synger du så falskt?" Uten spørreord: er han europamester i boksing?
- Imperativsetninger: "gå fortere!" "se fremover!"
- Ønskesetninger: "om han bare hadde vært litt ryddigere!" "Tenk om du kunne hørt etter!"
- Leddsetning: leddsetninger kan ikke stå alene, men som en del (et ledd) av en annen setning.
- "Vi har fått beskjed om at hun blir med." --> Vi har tre ulike typer leddsetninger:
- Adjektiviske: fungerer bestemmende i forhold til et substantiv. "Jeg kjører en bil som er helt ny." JEG KJØRER EN BIL
- Substantiviske: fungerer som subjekt eller objekt (som blant annet ordklassen substantiv gjør.) "Hun sa at det var spennende å hoppe i strikk." HUN DA DET
- Adverbiale: fungerer som adverbial. "Jeg kommer når jeg er ferdig på trening." - JEG KOMMER DA
ORDNIVÅ:
Ordformer i morfologien:
- Rotord: f. eks. bil, tur
- Avledningsord - f. eks: kjærlig, kjærlighet
- Sammensetningsord - f. eks: biltur, kjærlighetsferie
