Utgitt: 2010
Gabriella
går i 6.klasse og det er siste dag før sommerferien. Hun sitter å drømmer seg
bort i klasserommet. Hvordan vil denne sommeren bli? Det surrer i hodet hennes,
og hun vet ikke helt hva hun skal forvente. Det landet er hvit sommerfugl i
vinduskarmen, og Gabriella blir sittende å stirre på det. Virker det som det er
noe den vil fortelle henne? Gabriella våkner fra drømmeland da læreren, Mari,
spør henne om noe.
Det ringer
ut og alle barna løper ut. Gabriella vil ikke løpe ut til de andre. De ler og
er glade, og det klarer ikke hun. Heldigvis forstår læreren hennes henne godt,
og hun spør om Gabriella vil hjelpe henne å rydde bort bøker. Det vil hun.
Læreren gir Gabriella en oppgave i sommerferien, hvor hun skal finne så mange
blomster hun klarer, trykke de, skrive navn på de, og lime de inn i en bok.
Gabriellas
mor døde av kreft i julen, og Gabriella er alene med faren sin. Likevel kjenner
det ut som hun er helt alene, ettersom faren hennes ikke er seg selv i det hele
tatt. Han gjør ingenting og sier svært lite. Han sitter bare og tenker, eller
sover. Med seg har han alltid den røde badeballen - moren til Gabriellas
badeball. Han er helt lukket, og klarer ikke snakke om sorgen. Dette gjør at
Gabriella heller ikke klarer å snakke om moren til faren. Hun har heller
snakket en del med læreren sin om sorgen.
Gabriella
og faren reiser til hytta den sommeren - den første sommeren uten moren.
Gabriella møter igjen den hvite sommerfuglen, og den følger henne ut på et
aldri så lite eventyr. De går inn i skogen, og finner et sted med mange roser -
som lukter akkurat som parfymen moren brukte. Videre går de lengre inn i
skolen, og Gabriella finner et gammelt og slitt hus. Hun bruker flere dager før
hun manner seg opp for å gå inn. Der inne møter hun en gammel dame, som er
blind. Hun er trygg og koselig, og følger Gabriella ut i hagen. Der er det en
fantastisk blomstereng full av fargerike blomster. I tillegg kommer det mange
hvite sommerfugler og dekker hele hagen hvit. Gabriella tror ikke det hun ser,
og plukker mange blomster til samlingen sin, samtidig som hun forklarer den
blinde damen alt hun ser.
Fra moren
fant Gabriella en pakke. Det var en bok hvor moren hadde skrevet ned mange fine
fortellinger hun pleide å fortelle til Gabriella. Bak var det mange blanke
sider hvor Gabriella selv kunne skrive sine historier. Hun diktet en historie
om en dronning som ble forvandlet til en sommerfugl.
I løpet av
hytteturen klarer Gabriella litt etter litt å få faren tilbake igjen. Hun
starter med å få han til å lese. Så begynner hun å fortelle historier. Til
slutt forteller hun faren alt hun har opplevd, og bestemmer seg for å ta med
faren inn til det gamle huset en dag. De drar inn, og faren blir overveldet av
det han ser. De begynner å snakke om moren, og begge åpner seg om den store
sorgen de sitter inne med.
Til slutt
velger de å gå ned til vannet og slippe ut lufta av den røde badeballen. De
klarer begge å begynne å fokusere på det positivt og de gode minnene de har med
moren. Sammen aksepterer de at moren er borte, men blir enige om at hun
fortsatt er tilstede rundt dem.
Min mening:
Dette var
en utrolig fin, og samtidig sterk historie. Sorg blir skildret, og man får et
innblikk i hvordan barn kan ha det da foreldre dør av sykdom. Man blir tatt med
på en reise hvor hovedpersonen kommer seg gjennom det tunge sorgarbeidet. Boken
er lettlest, men bør helst leses av barn på mellomtrinnet. Ved høytlesning bør
man derimot også være sikker på at man kjenner barna som blir lest for, godt.
På denne måten vil ingen kjenne seg igjen i sorgen, og dermed få en uheldig
opplevelse av boken.
