Mine to oldemødre

Av: Lisa Aisato N'jie Solberg

Utgitt: 2008

 

I denne boken møter vi en jente som har to oldemødre, en fra Norge og en fra Gambia. Faren kom med båt fra Gambia og ble forelsket i moren. Moren har fortalt at den norske oldemoren pleide å jobbe på båt da hun var ung, og der lagde hun mat til alle sjømennene og redde opp sengene deres. Nå sitter hun for tiden inne og ser på boksing på tv. Når hun var i godt humør, kunne hun fortelle historier fra da hun var ute på havet.

Den gambiske oldemoren har hun aldri møtt, men de har et bilde av henne i stua. Jenta i boka lurer veldig på hvordan det ville vært å møte henne. Ville hun vært myk og luktet godt? Prater hun høyt eller er hun sjenert?

En dag kommer faren hjem fra en tur i Gambia, og han har med en gave fra oldemoren. Gaven var en gul konkylie, og når hun la konkylien inn mot øret kunne hun høre suset fra havet. Dagen etter ringer oldemoren for å høre hva hun synes om konkylien. Hun snakker på et språk jenta ikke forstår, så faren må fortelle hva hun sier. Oldemoren forteller at hun fant den på en bortgjemt strand hvor hun pleier å ta seg et kveldsbad. Konkylien la jenta på nattbordet, så hun alltid kunne se den før hun sovnet.

En kveld ringer telefonen, og faren forteller jenta at oldemoren i Gambia er død. Jenta blir trist i hele kroppen. De besøkte den norske oldemoren oftere etter dette, og de så av og til i gamle album. Jenta fikk et bilde av oldemoren da hun var liten, og det la hun på nattbordet sammen med konkylien fra Gambia. Jenta blir større, og oldemoren blir mindre. Jenta tar med konkylien så oldemoren skal få høre suset fra havet.

Så dør også den norske oldemoren. "Kanskje de møtes der de er nå?" sier jenta, og moren og faren er helt sikre på det.

Min mening:

Boken viser at det er viktig og givende å ha et forhold til sin familie, uansett hvor i verden de må befinne seg. Jenta i boken får en slags tilknytning til oldemoren i Gambia gjennom konkylien, og får et nærmere forhold til den norske oldemoren gjennom historier og sanger fra hennes dager sjøen. Boken er fin, og passer godt for yngre barn. Den er lettlest, med store illustrasjoner. Har ikke barna begynt å lese selv enda, kan de bli lest for.

Snill

Av: Gro Dahle og Svein Nyhus

Utgitt: 2002

 

I denne boken møter vi Lussi. Hun er alltid stille og snill, og gjør alt som hun skal. Hun skriver pent, leser fra boka, nikker og smiler og rekker opp hånden. Hun skriver helt riktig, har fine hender, negler og tenner. Gullet til moren, og solstrålen til faren.

Så stille er Lussi, at hun plutselig forsvinner en dag. Ingen kunne lenger se, eller høre henne. Ikke klarte hun å si noe heller. Både moren, faren, læreren og alle de andre i klassen glemte at hun var der. Til slutt forsvant hun inn i veggen, og ble helt bortevekk. Alle ropte på Lussi, både moren, faren, læreren og de andre barna. Ingen fant henne. Brannmennene kom også, uten at de heller fant henne. Lussi prøvde å rope, men hun klarte ikke.

Lussi klarer etter hvert å rope og skrike. Hun blir til en hammer, hun slår og slår. Lussi kommer seg ut av veggen, og hun er tre ganger tre og dobbelt så synlig. Hun roper "nå er det nok!" Og det skjønner alle. De ser på Lussi, alle sammen. Hun er flekkete, med sagflis i håret. Hun velter stoler og kan rope og skrike.

Så blir det stille, og plutselig kommer det flere og flere usynlige jenter ut fra veggen. De blir synlige! I tillegg kommer oldemor ut av veggen. Lussi har reddet dem alle. Kanskje det finnes andre vegger også? Kanskje noen står og venter for å komme til syne igjen? Lussi tenker de får greie seg selv, nå vil hun hjem å spise. Hun er skrubbsulten.

Min mening:

Dette var en fin, men spesiell bok. Den har et svært viktig tema; nemlig at flinke barn ofte blir oversett. Det er dessverre slik at de som er stille og gjør alt riktig får mindre oppmerksomhet enn barn som åpenlyst krever oppmerksomhet. Boken passer for barn i alle aldre. De yngste vil kanskje leve seg inn i boken og synes den er underholdende, mens de eldre barna (og voksne) vil kanskje se symbolikken og budskapet som ligger i teksten.

Albert Åberg og soldatpappaen

Av: Gunilla Bergström

Utgitt: 2006

Albert Åberg er 6 år. Han har fått en ny venn som heter Hamdi, og pappaen til Hamdi har vært soldat i hjemlandet sitt. Albert, Hamdi og pappaen til Hamdi har laget et fotballmål, og hver fredag er det fotballtrening for alle barna som vil. Albert og Hamdi er opptatt av tenker og prater mye om krig. De spiller også mange skumle dataspill og ser skumle filmer på tv. I tillegg leker de også krig selv - med laserpistol.

De har så fryktelig lyst til å høre pappaen til Hamdi fortelle om krigen, men han har ikke lyst. Han sier at krigen er så trist at det ikke går an å få fortalt det. At det ikke er sånn som på film at de snille vinner til slutt. Albert skjønner at de ikke kan mase mer. Men plutselig kommer soldatpappaen på en historie han vil fortelle, fra et bombeangrep. Han hadde gjemt seg under et bombeangrep fra et fly, og mens han lå der og var redd, hadde han sett en maur som slepte på noe. Når bombene traff rundt dem, stoppet mauren opp og stod helt stille. Det virket som den holdt pusten. Og når bombingen var ferdig, fortsatte mauren videre. Da ble soldatpappaen så glad, og det øyeblikket kom han aldri til å glemme.

Så skal de spise middag hjemme hos Hamdi, og Albert får lov til å være med. De ber for å velsigne maten, og det hele er ganske så høytidelig. Dette er nytt for Albert, sånn gjør ikke han og pappa hjemme. Under middagen ser de ut av vinduet og ser at det nye fotballmålet de nettopp har bygd, er ødelagt. Etter middagen vil de kjapt ut, men soldatpappaen stopper dem. De skal nemlig bygge målet opp igjen. Albert og Hamdi er overrasket, men glade. Til slutt sier soldatpappaen "Vi er vel ikke dårligere enn en liten maur?" Og det er vennene helt enige i.

Min mening:

Jeg synes denne boken var fin. Den er nok veldig interessant for yngre barn, ettersom de kan kjenne seg igjen i nysgjerrigheten til Albert. Boken kan også lære barn at det skjer vonde ting i verden, og at det ikke er alt man ønsker å snakke om. Boken har store, fine illustrasjoner og passer godt for yngre barn. Den er lettlest, så de yngste kan bli lest for - og de som har begynt å lære å lese, kan lese selv.

Kurt blir grusom

Av: Erlend Loe

Utgitt: 1995

 

I denne boken møter vi Kurt og hans familie. Den består av hans kone Anne-Lise, og deres tre barn tykke Helena, lille Kurt og Bud. De er en ganske normal familie, uten så mange penger. Men Kurt har veldig lyst til å bli rik, noe Anne-Lise ikke har. Hun har hørt at de som blir rike, veldig ofte blir grusomme.

Kurt jobber som truckfører, og en dag etter jobb går han tur langs kaia. Der ser han en mann som ligger og sover, og som plutselig reiser seg opp og går i søvne ut i vannet. Kurt hopper uti vannet for å redde mannen. Det viser seg at mannen er matros, og akkurat har kommet fra en lang og slitsom reise i Sør-Amerika. Matrosen vil gi det fineste han eier til Kurt, som takk for at Kurt reddet han. Han drar fram en stor diamant han fant i Sør-Amerika, og gir den til Kurt. Kurt drar til en gullsmed som kjøper diamanten for 50 millioner. Nå er Kurt rik!

Kurt blir grusom med en gang. Allerede på vei hjem fra gullsmeden, kaller han en politimann dust og klipper av han barten. Nå han kommer hjem viser han alle pengene til familien. De blir forbauset. Anne-Lise er redd Kurt skal bli grusom. Dagen etter skal Kurt more seg med pengene, og han kjøper seg alt han har lyst på. Han brenne også alle møblene de før hadde i huset, og kjøper nye. Han kjøper også blant annet en trampoline, et stereoanlegg og en stor bilbane.

Anne-Lise, tykke Helena og lille-Kurt blir fryktelig sinte. De likte de gamle møblene. Bare Bud synes det er kult, så Kurt bestemmer at fra nå av skal bare Bud og han bruke de nye tingene. Litt senere bestemmer Kurt seg for at han vil bli statsminister. Bud og han begynner sankingen av stemmer, de lager plakater og drar rundt om i landet i privatjet. Når valgdagen kommer, får Kurt bare èn stemme - den han ga til seg selv.

Da blir han fryktelig sint, og setter seg på den store maskinen han har kjøpt, og som kan sage gjennom både asfalt og betong. Han kjører gjennom politisperringer, og ødelegger både slottsparken, Karl Johan, broer og bensinstasjoner. Når han skal sage seg gjennom Stortinget, går maskinen tom for bensin. Han blir tatt av politiet, og satt i fengsel. Han må betale 40 millioner for å slippe en lang fengselsstraff. Han betaler og kommer tilbake til familien. Det som er igjen av pengene hans, gir han til Anne-Lise. Han vil ikke ha noe med de å gjøre lenger, så grusom som han ble!

Min mening:

Dette er en morsom og underholdende bok. Den er lettlest og anbefales til barn i alle aldre. De minste kan bli lest for. Moralen i boken mener jeg er at selv om man en dag kanskje blir rik, må man ikke glemme menneskene rundt seg. Man må ikke bli grusom! Boken kan også kanskje være en advarsel/innblikk i den materialistiske verdenen barn i dag vokser opp i.

Badedrakten

Av: Åsa Storck

Utgitt: 2004

I denne boka møter vi Faduma fra Somalia. Klassens hennes har svømming hver fredag, men Faduma får ikke lov av foreldrene å være med. Den aller første gangen klassen skulle i svømmehallen fikk ikke Faduma lov til å gå på skolen engang. Nå er hun med på svømming, men bare for å se på.

En fredag er Faduma lei av å sitte på benken, så hun går en tur i garderoben. Der finner hun en fin badedrakt og bestemmer seg for å prøve den. Hun blir avslørt av svømmelæreren Susanne. Det viser seg at badedrakten er for utlån, så det gjør ingenting av Faduma prøvde den. Susanne gir også Faduma en lapp. Der står det at hun og moren er invitert til å svømme på lørdager, bare med jenter og damer. Moren til Faduma snakker med faren, og de bestemmer at Faduma og moren skal dra. Faduma er kjempeglad! Moren er litt forlegen da de kommer til svømmehallen. Hun velger å sitte på benken og se på. Faduma derimot, får låne badedrakten som er til utlån, og hopper ut i vannet. Hun dykker og koser seg.

I svømmehallen møter de en annen jente fra Somalia, Aisha. Hun får egentlig ikke lov av sine foreldre å være i svømmehallen, så hun er der i smug. Faduma og moren viser at de ikke skal sladre.

Da de går ut bestemmer de at de skal gå dit flere ganger, og moren sier hun skal være med å bade neste gang. Hun har nemlig lyst til å lære seg å svømme. I tillegg får Faduma vite en annen hemmelighet moren har: at hun ønsker å lære seg å sykle. Faduma skal holde på den hemmeligheten.

Min mening:

Jeg synes denne boken var ganske bra. Den er lettlest, og det er fine illustrasjoner. Faduma er fra Somalia, og det er bra for andre barn å kunne lese om hvordan Faduma tenker angående dette tema. Det er nok veldig mange barn i Norge i dag som er i akkurat samme situasjon som Faduma. Boken passer for barn i alle aldre, og kan egne seg til høytlesning for de minste.

Garmanns sommer

Av: Stian Hole

Utgitt: 2006

I boken møter vi gutten Garmann, og det er siste dagen av sommerferien. Dagen etter skal han begynne på skolen. Hans tre tanter er på besøk, en med gikt, en med brokk og den siste med fyrstekake. Av tantene får Garmann hjemmestrikket lue. Dette har han fått hver gang de kommer på besøk, så nå har han et lager på seks toppluer med dusk.

Den ene tanten spør om Garmann gruer seg til å begynne på skolen - om han har sommerfugler i magen. Garmann gruer seg, spesielt fordi han ikke har mistet noen tenner enda. Han har rikket på de hele sommeren, men de sitter helt fast. I tillegg har tvillingene som skal begynne i samme klasse, Hanne og Johanne, mistet fire tenner hver. To av tantene har også noe de gruer seg til; den ene for å begynne å bruke rullator og til den lange vinteren, den andre for å dø. Den siste tanten gruer seg ikke til noen ting, hun har blitt glemsk. Faren gruer seg til å reise på turné med orkesteret for da må han være borte fra Garmann og moren. Moren gruer seg til Garmann skal krysse den store veien på vei til skolen, fordi bilene kjører så fort.

Så er det på tide at tantene drar, og Garmann vinker dem avgårde.  Så sjekker han at alt er klart i skolesekken til i morgen. Før han legger seg kjenner han igjen om noen tenner er løse.

Min mening:

Jeg synes denne boken var fin, og passer spesielt bra for yngre barn. De fleste barn har vel kjent på det å grue seg til noe, og mange barn gruer seg til å begynne på skolen - akkurat som Garmann. Boken er lettlest, og det er store illustrasjoner. Illustrasjonene beskriver det Garmann ser og tenker.

Sinna mann

Av: Gro Dahle og Svein Nyhus

Utgitt: 2003

Boj er en ung gutt som bor hjemme med moren og faren. Men faren til Boj er ikke som alle andre fedre. Det bor en sinna mann inne i faren som kan komme ut når som helst. På grunn av dette er Boj hele tiden på vakt og redd for at sinna mann skal komme ut. Boj lurer på om det er noe han gjør galt, og om han må forandre seg. Boj spør: "er pappa rolig nå? Er pappa glad? Er pappa sint?" Faren sier "Jeg er ikke sint! Ikke si at jeg er sint når jeg ikke er sint!" Også begynner det.. Sinna mann kommer fram. Moren holder først Boj på fanger, før hun tar med seg Boj på rommet. Sinna mann følger etter. Sinna mann tar moren til Boj, og Boj sitter på rommet sitt og hører det som skjer.

Så går det over, og sinna mann forsvinner. Faren er tilbake og han lover at han aldri skal bli sint igjen - men det har han lovet så mange ganger før. Moren trøster faren og binder hvite silkeskjerf rundt de røde hendene hans. Boj får beskjed av moren og ikke snakke om det som skjer hjemme, for hvordan skulle de klare seg uten faren? De har det jo så fint, så fint..

Boj bestemmer seg likevel for å skrive et brev til Kongen. Han skriver "Pappa slår. Er det min skyld? Hilsen Boj." Etter litt kommer Kongen på døra, og forteller at det ikke er hans skyld. Så forteller Kongen at faren skal komme å bo på slottet hans, slik at de kan bli kvitt sinna mann en gang for alle.

Min mening:

Dette var en veldig spesiell bok å lese. Temaet som blir tatt opp er sterkt, men likevel svært viktig. Det er absolutt ikke en bok jeg vil anbefale barn å lese. Bildene i boken er også veldig brutale. Jeg har lest at boken ble skrevet for å være en samtalebok for barn og voksne om familievold - og som akkurat dette, er den nok veldig nyttig. Barn som opplever vold i hjemmet kan kjenne seg igjen i Boj, og utfra dette kan man bygge en samtale om problemet.

Brødrene Løvehjerte

Av: Astrid Lindgren

Utgitt: først utgitt i 1973

 

I boken møter vi brødrene Jonatan og Karl Løve. Karl er fryktelig syk, og er på vei til å dø. Han er redd, og broren trøster han hver kveld. Jonatan forteller at Karl vil komme til et sted som heter Nangijala etter han dør. Det oppstår en brann i huset deres, og Jonatan redder Karl ut. De må hoppe ut av tredje etasje, og Jonatan dør av fallet. Ikke lenge etter dør Karl av sykdommen, og de møtes igjen i Nangijala.

Nangijala er et vakkert sted, og brødrene koser seg sammen første dagen. Karl er ikke lenger syk, og de får etternavnet Løvehjerte. Nangijala består av to daler, Kirsebærdalen og Klungerdalen. Brødrene bor i Kirsebærdalen, og de får vite at Klungerdalen er tatt over av den onde mannen Tengil. Sammen med dronningen over Kirsebærdalen, Sofia, bestemmer de at Jonatan skal dra dit. Innbyggerne i Klungerdalen blir behandlet som treller, og Tengils folk har bygd en høy mur rundt hele stedet, slik at ingen kommer inn eller ut. Det øverste hodet i Klungerdalen, Orvar, er blitt tatt til fange av Tengil - og sitter i Katlahulen som er voktet av den store dragen Katla.

Jonatan drar ut, og ikke lenge etter bestemmer Karl seg for å dra etter, på hesten sin. Han møter på en ulveflokk, men blir reddet av en av innbyggerne i Kirsebærdalen, Hubert. Karl drar videre og finner en hule han kan sove i. Dessverre kommer det to av Tengils voktere til samme hule, og Karl overhører hva de sier. Det viser seg at det bor en forræder i Kirsebærdalen, som skal hjelpe Tengils voktere og fange Sofia. Forræderen er Jossi, den snille og høflige vennen til Jonatan. Karl blir oppdaget, og forteller en dekkhistorie om at han bor i Klungerdalen sammen med farfaren sin. Vokterne sier Karl må bevise dette, og heldigvis finner de en gammel mann i Klungerdalen som later som Karl er hans barnebarn.

Vel inne hos "farfaren," som heter Mattias, oppdager Karl at han ikke er alene. Jonatan gjemmer seg også der. Gjensynsgleden er stor! De planlegger at de skal dra ut og redde Orvar ut av Katlahulen. Etter en lang reise med mye slit, klarer de det, og Orvar kommer hjem til Klungerdalen. Karl klarer også å overbevise Sofia og Hubert om at det er Jossi som er forræderen. Jossi faller ned i den store Karmafossen. Sammen bestemmer Jonatan, Sofia, Hubert og Mattias at de skal få med folket i Klungerdalen og sloss mot Tengil og hans folk. Det er på tide å overvinne hans styre. Det blir harde kamper - både Mattias og Hubert dør, men likevel vinner de over Tengils menn. Tengil dør også.

I kampen har Tengil med seg Katla, og de må også kjempe mot henne. Før Tengil blir drept, klarer Jonatan og rappe fra han luren som han bruker til å styre Katla. Katla lyder den personen som har luren, og tror denne personen er hennes herre. Jonatan får dermed overtaket på Katla, og kampen er helt over. Sammen med Karl reiser Jonatan opp i fjellet for å binde Katla fast igjen. Dermed kan hun stå der til hun blir utsultet - og de kan drepe henne. Men Jonatan klarer å miste luren og Katla er løs. Det blir en kamp, men til slutt klarer Jonatan å dytte en stor stein på henne, slik at hun faller ut i Karmafossen. Der nede bor det også et annet fabeldyr, Karma, og de dreper hverandre.

Under kampen med Katla blir Jonatan truffet av Katlas ild, og blir dermed lam i begge beina. Alle som blir truffet av ilden blir enten drept eller lam for livet. Jonatan forteller dette til Karl, og han blir sønderknust. Deres to hester har også blitt truffet, og er nå døde. Jonatan forteller at han vil dø, for at kommer han til Nangilima, et sted som er enda bedre enn Nangijala. Der venter Mattias og hestene på dem. Karl forteller at Jonatan kan få dra dit, så lenge Karl får bli med. De blir enige om at de skal dra, og kaster seg utenfor et stup. Boken ender med at Karl ser lyset fra Nangilima.

 

Min mening:

Dette er en veldig fin historie. Den er spennende og underholdene. Man får et innblikk i ekte søskenkjærlighet, vennskap og ondskap. Jeg mener denne boken passer for alle. Litt eldre barn kan lese den selv - og yngre barn kan bli lest for. Boken i seg selv er ganske lettlest, og det er få, men fine skildringer.

Sommerengel

Av: Anniken Bjørnes

Utgitt:   2010

Gabriella går i 6.klasse og det er siste dag før sommerferien. Hun sitter å drømmer seg bort i klasserommet. Hvordan vil denne sommeren bli? Det surrer i hodet hennes, og hun vet ikke helt hva hun skal forvente. Det landet er hvit sommerfugl i vinduskarmen, og Gabriella blir sittende å stirre på det. Virker det som det er noe den vil fortelle henne? Gabriella våkner fra drømmeland da læreren, Mari, spør henne om noe.

Det ringer ut og alle barna løper ut. Gabriella vil ikke løpe ut til de andre. De ler og er glade, og det klarer ikke hun. Heldigvis forstår læreren hennes henne godt, og hun spør om Gabriella vil hjelpe henne å rydde bort bøker. Det vil hun. Læreren gir Gabriella en oppgave i sommerferien, hvor hun skal finne så mange blomster hun klarer, trykke de, skrive navn på de, og lime de inn i en bok.

Gabriellas mor døde av kreft i julen, og Gabriella er alene med faren sin. Likevel kjenner det ut som hun er helt alene, ettersom faren hennes ikke er seg selv i det hele tatt. Han gjør ingenting og sier svært lite. Han sitter bare og tenker, eller sover. Med seg har han alltid den røde badeballen - moren til Gabriellas badeball. Han er helt lukket, og klarer ikke snakke om sorgen. Dette gjør at Gabriella heller ikke klarer å snakke om moren til faren. Hun har heller snakket en del med læreren sin om sorgen.

Gabriella og faren reiser til hytta den sommeren - den første sommeren uten moren. Gabriella møter igjen den hvite sommerfuglen, og den følger henne ut på et aldri så lite eventyr. De går inn i skogen, og finner et sted med mange roser - som lukter akkurat som parfymen moren brukte. Videre går de lengre inn i skolen, og Gabriella finner et gammelt og slitt hus. Hun bruker flere dager før hun manner seg opp for å gå inn. Der inne møter hun en gammel dame, som er blind. Hun er trygg og koselig, og følger Gabriella ut i hagen. Der er det en fantastisk blomstereng full av fargerike blomster. I tillegg kommer det mange hvite sommerfugler og dekker hele hagen hvit. Gabriella tror ikke det hun ser, og plukker mange blomster til samlingen sin, samtidig som hun forklarer den blinde damen alt hun ser.

Fra moren fant Gabriella en pakke. Det var en bok hvor moren hadde skrevet ned mange fine fortellinger hun pleide å fortelle til Gabriella. Bak var det mange blanke sider hvor Gabriella selv kunne skrive sine historier. Hun diktet en historie om en dronning som ble forvandlet til en sommerfugl.

I løpet av hytteturen klarer Gabriella litt etter litt å få faren tilbake igjen. Hun starter med å få han til å lese. Så begynner hun å fortelle historier. Til slutt forteller hun faren alt hun har opplevd, og bestemmer seg for å ta med faren inn til det gamle huset en dag. De drar inn, og faren blir overveldet av det han ser. De begynner å snakke om moren, og begge åpner seg om den store sorgen de sitter inne med.

Til slutt velger de å gå ned til vannet og slippe ut lufta av den røde badeballen. De klarer begge å begynne å fokusere på det positivt og de gode minnene de har med moren. Sammen aksepterer de at moren er borte, men blir enige om at hun fortsatt er tilstede rundt dem.

Min mening:

Dette var en utrolig fin, og samtidig sterk historie. Sorg blir skildret, og man får et innblikk i hvordan barn kan ha det da foreldre dør av sykdom. Man blir tatt med på en reise hvor hovedpersonen kommer seg gjennom det tunge sorgarbeidet. Boken er lettlest, men bør helst leses av barn på mellomtrinnet. Ved høytlesning bør man derimot også være sikker på at man kjenner barna som blir lest for, godt. På denne måten vil ingen kjenne seg igjen i sorgen, og dermed få en uheldig opplevelse av boken.

Doktor Proktors Prompepulver

Av: Jo Nesbø

Utgitt: 2007 

Lise bor i Kanonveien, og for tiden er hun veldig ensom. Hennes bestevenn har akkurat flyttet til Sarpsborg. Rett før 17.mai flytter det inn en gutt i nabohuset, han heter Bulle. Bulle og Lise blir kjent med enda en nabo, nemlig den sprøe oppfinneren Doktor Proktor. Han har akkurat funnet opp et pulver som får folk til å prompe. Bulle og Lise blir hans assistenter. Bulle blir også hans prøvekanin, for han er nemlig autorisert prompepulvertester.

De prøver pulveret flere ganger, og den ene gangen tar Bulle så mye at han blir sendt langt opp mot himmelen. Han lander heldigvis trygt på taket til Dr. Proktor. Etter dette finner de ut at de skal ha to typer prompepulver: Det ene får folk til å prompe, og det selger de til barna fra skolen. Det andre kaller de prompenautpulver. Det sender folk som raketter opp i verdensrommet, og det selger de til NASA.

Barna på skolen får høre om pulveret og alle begynner å mase på Lise og Bulle. De blir veldig populære, og bestemmer seg for å ha utsalg utenfor huset til Dr. Proktor dagen etter. Det kommer veldig mange, og de blir utsolgt for pulveret.

I Kanonveien bor det to store, slemme gutter, nemlig Truls og Trym. De plager Bulle og Lise, og en dag de går til skolen blir de stoppet av Truls og Trym. De vil også prøve prompepulveret, og har ingen intensjon om å stå i kø for å kjøpe det. Bulle tar opp pulver fra lomma, og gir det til guttene. Det viser seg at Bulle har gitt prompenautpulver, i stedet for det vanlige prompepulveret. Truls og Trym fyker mot himmelen. Bulle og Lise ler.

Men Truls og Trym går hjem til faren sin, herr Thrane. Han er en tjukk, ond mann - og de bestemmer seg for å hevne seg på Bulle, Lise og Dr. Proktor. Herr Thrane ringer politiet, som kommer for å arrestere Dr. Proktor for å ha solgt farlig pulver til barn. Bulle ser dette, prøver å stoppe de, men blir selv også arrestert. Bulle og Dr. Proktor havner i Norges mest sikret fengselscelle, nemlig Dauingerhullet. Samtidig bryter Trym, Truls og herr Thrane seg inn hos Dr. Proktor for å stjele pulveret. De skal nemlig bli enda rikere ved å selge det til NASA selv. Lise oppdager dette, og får gitt beskjed til vennene i fengselet.

Bulle og Dr. Proktor må klekke ut en plan for å komme seg ut av Dauingerhullet. Det virker nytteløst, til de skjønner at Bulle kan hoppe oppi toalettet og bli skylt ned i kloakksystemet. Bulle er nemlig så fryktelig liten. Dette lykkes de med, og Bulle får litt av Dr. Proktors lysegrønne pulver (dette gjør han selvlysende) så han skal ha litt lys nede i kloakken. Der nede møter han en stor kvelerslange som heter Anna Konda. Bulle blir dessverre spist av Anna Konda, men klarer å komme seg ut ved å spise litt prompepulver som har fått med av Dr. Proktor. Videre må Bulle finne en måte å komme seg ut gjennom kumlokket og ut i Oslos gater. Heldigvis har kassen med kanonsvovel (som egentlig skal brukes til kongesalutten på selveste 17.mai) havnet nede i kloakken ved en feil, og Bulle setter fyr på dette og sprenger seg opp.

Kumlokket som ble sprengt opp, faller rett ned i hodene på Truls og Trym - og begge havner på sykehus. Dermed kan de dessverre ikke spille i Dølgen skolekorps i 17.mai-toget. Bulle får derfor spille i stedet, og er superfornøyd med det.

Herr Thrane drar for å få patent på pulveret de har stjålet, men det viser seg at Lise har byttet ut etikettene på pulveret. Dermed har Herr Thrane og guttene stjålet Dr. Proktor lysegrønne pulver i stedet. De blir derfor fersket, og politiet drar til sykehuset hvor Truls og Trym tilstår alt. Dr. Proktor slippes også fri.

Herr Thrane blir jaktet av det som sies skal være den største politijakten i Oslos gater noensinne, og det ender med at selve 17.mai-toget klarer å stoppe han. Han er omringet og velger å hoppe nedi et kumlokkhull i veien - rett ned i fangehullet til Anna Konda.

Boka ender med at Dr. Proktor tilbyr litt prompepulver for å fyre av kongesalutten. Dette gjøres med hele syv gardister. Bulle og Lise blir bestevenner, og Dr. Proktor legger ut på sin reise til Frankrike for å finne Juliette Margarin, en dame han er forelsket i.

Min mening:

Dette er en lettlest og underholdende bok, som passer for barn i alle trinn på barneskolen. De minste kan bli lest for og de eldste kan lese den selv. Boken har artige bilder, og tar for seg mange viktige temaer - på en utrolig morsom måte.

Gummi-Tarzan

Av: Ole Lund Kirkegaard
Utgitt: Første gang utgitt i 1975

Boken "Gummi-Tarzan" handler om Ivan Olsen. Han er liten, tynn og ikke særlig pen. Hver dag får Ivan juling på skolen, spesielt buksevann. Dette ble gjort av de store guttene på skolen. Moren til Ivan sier ikke mye i boken, bare at buksevann er noe griseri. Faren derimot, han blir sint og roper at Ivan må lære å slå fra seg. Han mener det er på tide at Ivan blir et mannfolk og slutter å være en vattnisse.

På skolen skal de lære om bokstaver, men Ivan husker ikke navnet på bokstavene og synes de ligner altfor mye på hverandre. Læreren er snitt mot han, og hjelper han så mye hun kan. I gymtimen skal de hoppe på bukk. Ivan er redd og vil ikke, men læreren tvinger han opp. Ivan faller ned og begynner å blø neseblod. Gymlæreren sier "en så stor gutt som deg tuter vel ikke for noe så lite?" Ivan synes det er rart, han er en liten, tynn gutt som får buksevann hver dag, også får han ikke lov til å gråte engang?

En dag kommer faren hjem med en bok: Tarzan i skogen. Tarzan er stor, sterk og perfekt. Han har mange venner, og faren bestemmer at Ivan skal bli som Tarzan. Han tvinger Ivan opp i et tre, men Ivan detter ned og blør neseblod. Faren sier Ivan ikke kan noen ting, og kalles han Gummi-Tarzan. Mange barn gikk forbi og hørte dette, og fra den dag var det hans nye kallenavn.

Ivan bestemmer seg for å lære noe. Han begynner med fotball, men han bommer på ballen. Så vil han prøve sykling, men Ivan må låne moren sin damesykkel og rekker ikke ned til pedalene. En gutt dytter han i gang, og Ivan fyker fremover, og ender opp i vannet. Han blir plukket opp av lystfiskere. Ivan prøver også å lære å spytte langt, slik de store guttene kan, uten å lykkes med det heller.

Så møter Ivan en gammel heks, og får et ønske oppfylt. Ivan tenker nøye ut hva han skal ønske seg, og møter damen neste dag. "Jeg ønsker meg at alle ønskene mine skal gå i oppfyllelse." Han får ønsket oppfylt, men bare for i dag.

Det første Ivan gjør, er å spytte langt. De store guttene blir veldig overrasket. Deretter låner han en bok på 9000 sider på biblioteket og leser høyt i klassen. I skolegården viser Ivan muskler til de store guttene, og gir 17 av de verste bøllene buksevann. Resten av bøllene og gymlæreren låser han inne på do.

Hjemme tvinger Ivan faren til å slenge seg i treet, akkurat slik som Tarzan i boken. Faren faller, blør neseblod og begynner å gråte. Ivan sykler også om kamp med en av de store guttene, og vinner.

Ivan kommer så til en fotballbane hvor det er kamp. Ivan heiet, men plutselig får en av spillerne en flue i øyet og kan ikke spille mer. Ivan kommer innpå, og scorer mål. Folk roper "hurra for Ivan Olsen!"

Neste dag er heksa borte, og alt er tilbake til normalen: kl.9 faller Ivan ned fra bukken og blør neseblod, kl.10 blir han låst inne på do, kl.11 får han buksevann, og da han kom hjem hadde faren kjøpt en ny bok: Tarzan vender tilbake.

Min mening:

Boka er morsom og lettlest. Den har gode illustrasjoner og passer for barn i alle aldre. Likevel er det underliggende tema i boken ganske alvorlig, og noe man eventuelt kan diskutere i klassen. Boka passer også som høytlesning.