Lese- og skriveopplæring og didaktisk relasjonsmodell

Dette innlegget er en liten repetisjon til meg selv angående hva vi har lært i norskfaget i det siste.

Lese- og skriveopplæring:

Før vi skulle ut i praksis hadde vi to økter med begynneropplæring i lesing og skriving. Dette synes jeg var et veldig interessant tema, og jeg synes også det var moro å observere dette i praksis.

Leseutvikling:  

1. Pseudolesing: er når barn leser på liksom og ut fra sammenhengen uten å ha noen som helst tilknytning til bokstavene.   
2. Liksomlesing: er en slags pseudolesning, men her begynner barna å kjenne igjen noen av bokstavene.  
3. Helordslesing: kjenne igjen f. eks logoer. Ser logoen til Tine, og leser "melk" 
4. Fonologisk lesing: barna har skjønt at det er en sammenheng mellom språklyder og bokstaver. Barnet skjønner at fonemet hører til bokstaven. Da skjønner du at de skal trekkes sammen til ord. Og etter hvert som fonologisk lesning blir bedre, nærmer man seg god lesning.  
5. Ortografisk lesing: avkodingsferdighetene er automatisert. Du leser fort, og klarer og lese ord som er stavet annerledes enn de sier

Skriveutvikling:  

1. Skribling: da leker du. Tegner og etterlikner skrift du observerer i omgivelsene.  
2. Bokstavutforsking: lekeskrivingen fortsetter, men den omfatter bokstavformer barna har lært seg og som de bruker tilfeldig.  
3. Helordskriving: kan være ord som de har lært som ordbilder. F. eks logoer.  
4. Fonologisk skriving: barnet har forstått sammenhengen mellom språklyd og bokstav. Fonemanalysen er ganske svak for barn i 1. og 2.klasse.  
5. Ortografisk skriving: avkodingsferdigheten er automatisert, og barna begynner å skrive "ikke-lydrette ord" riktig.

Metoder:   

• Bottom up: trener avkodingsferdighetene. Lydmetoden: en og en bokstav + lyd. Stavelsesmetoden: bokstaver + lyd = stavelser.
• Top down: ordbildemetoden: ord som bilder. LTG: samtalefase-> dikteringsfase-> etterarbeidsfase

Norskdidaktikk: norskfagets hva og hvordan
Didaktisk relasjonsmodell:  

• Læreforutsetninger: Du som lærer må ta hensyn til om elevene har ulike forutsetninger, eks: kunnskap, erfaringer, evner og hjemmebakgrunn.  
• Rammefaktorer: eks: tid, rom, begrensninger, lærerens kunnskaper.
• Mål: elevenes læring burde settes mål for. Målene må passe til elevene - de skal ikke bli målløse eller så små at elevene ikke strekker seg.  
• Innhold: samfunnsinteresser (kan legge vekt på forskjellig emner), elevenes behov (hvilke valg du gjør når du lærer bort.)  
• Læringsaktiviteter: må gjøre visse valg som tilpasser elevenes aktiviteter og lærernes undervisning.  
• Vurdering: skal det vurderes formativt (for læring) eller summativt (sluttvurdering).

Norsk som andrespråk:

Her lærte vi mange viktige begreper når det gjelder elever som har norsk som andrespråk. I tillegg lærte vi som organisering av særskilt norskopplæring samt litt om læreplanen i grunnleggende norsk.