Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?

Læring er en situasjonsforankret prosess. Dette betyr at læring foregår innenfor rammen av et fysisk, sosialt og kulturelt miljø(Postholm m.fl.2011:51). Konteksten er altså svært viktig når elever skal lære, og dermed bør et godt læringsmiljø være på plass i alle klasser. Men hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø? I denne teksten skal jeg beskrive det jeg har observert i praksis innenfor dette emnet. Gjennom sine valg og handlinger, kan læreren være med på å påvirke elevenes læringsmiljø(Bergkastet m.fl. 2011:15). 

Samtale med elevene 

Arbeidet med den sosiale interaksjonen mellom lærer og elev har en forebyggende effekt mot utvikling av problematferd i en elevgruppe(Bergkastet m.fl. 2011: 24). Hver morgen starter praksislærer en samtale med elevene. Her får de fortelle det de måtte ønske, enten det er hva de gjorde dagen før, i helgen, på skoleveien eller annet. Her får elevene altså snakke fritt, og praksislærer gir også elevene innblikk i sitt eget liv. Dette er god relasjonsbygging, og jeg vil tørre å påstå at dette gjør elevene tryggere i klasserommet. Barna får trening i å bruke språket i kommunikasjon, og ved å uttrykke seg kan det også tenkes at de blir mer bevisst sine tanker(Postholm m.fl.2011:141) Elevene lærer også hverandre å kjenne.

I tillegg til samtale om morgenen, setter også praksislærer av tid til å la elevene snakke etter hvert friminutt. Her får de fortelle hva de gjorde i friminuttet og eventuelle konflikter kan luftes. Hver elev får snakke fritt, og alle blir hørt. Eventuelle konflikter løses enten med en gang, eller det avtales tidspunkt for konfliktløsning senere den dagen. Dette vil jeg også si er en god strategi for å skape et godt læringsmiljø. Praksislærer er veldig bevisst på at hver eneste elev skal ha noen å være med i friminuttene. 

Avbrekk i timen

Flere ganger i praksis har jeg observert at praksislærer har avbrekk i undervisningen sin. Det har vært blant annet sang, dans og bevegelsesleker. Dette for at elevene skal få "riste litt løs" før de igjen skal fortsette med arbeidet sitt. Dette synes jeg var en veldig positiv observasjon. Det kan være svært utfordrende for elevene å sitte stille ved en pult å jobbe over lengre tid. Et lite avbrekk er kanskje alt som skal til for at elevene klarer å konsentrere seg om arbeidet lenger? Selvfølgelig kan det være en risiko med slike avbrekk. Elevene kan bli for urolige, og ha vansker med å komme tilbake til arbeidet sitt. Likevel observerte jeg at praksislærer gjennomfører slike avbrekk ofte, og elevene er fullt klar over at de skal tilbake til arbeidet når avbrekket er over. 

Bursdager

Oppmerksomhet er viktig i et klasserom(Bergkastet m.fl.2011:30), og praksislærer er svært flink til å gi positiv oppmerksomhet til elevene sine. En ting jeg la spesielt godt merke til i praksis er hvordan de forholder seg til bursdager i klassen. Mange små barn gleder seg i flere dager i forveien til bursdagen deres skal komme. Det husker jeg i hvert fall fra min egen barndom. I praksisklassen min observerte jeg at de gjør stor stas på elevene når de har bursdag. Flagg, krone og sang er selvsagt. I tillegg bruker de tid den dagen til at hver elev lager bursdagskort til bursdagsbarnet. Der skal de skrive fine ord, og bursdagsbarnet kan ta kortene med seg hjem. Dette er blitt en tradisjon, og at dette hjelper på læringsmiljøet og på de enkelte elevers relasjoner til hverandre, er jeg helt sikker på. 

Avslutning 

I denne teksten har jeg trukket frem det jeg synes har vært mest interessant å observere innenfor temaet "hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?" Jeg synes det er et veldig interessant tema, og observasjonene vil jeg ta med meg videre. Strategiene ovenfor har jeg beskrevet positivt, ettersom jeg har sett hvilken god innvirkning de har. Men kan noe være problematisk ved noen av strategiene min praksislærer bruker? Er det noen problemer som kan oppstå? 

Kilder 

• Bergkastet, Inger m.fl(2011): Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget 
• Postholm, May Britt m.fl(2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand. Høyskoleforlaget

Tonje Glimmerdal

Av: Maria Parr

Utgitt: 2009

I denne boken møter vi den ni år gamle jenta, Tonje. Hun lever etter mottoet; fart og selvtillit, og bor i Glimmerdalen med moren og faren. Moren jobber som havforsker på Grønland, og er derfor ganske mye bortreist. Tonjes bestevenn er hennes gudfar, 74 år gamle Gunnvald. De to har det veldig fint sammen, og selv om Tonje er det eneste barnet i Glimmerdalen, finner hun på mye rart med Gunnvald. Gunnvald har laget forskjellige rattkjelker som Tonje tester ut. Hun havner med hodet i snøen flere ganger, men synes det er kjempegøy.

Hagen helsecamping ligger også i Glimmerdalen. Klaus Hagen eier stedet, og han er ikke spesielt begeistret for barn. Han gleder seg til Tonje blir større, slik at det ikke er noen barn igjen i Glimmerdalen. Det er forbudt og ha med seg barn til Hagen helsecamping, noe Tonje synes er ganske teit. For å demonstrere litt, synger Tonje litt ekstra høyt når hun kjører rattkjelke forbi campingen.

En dag møter Tonje to gutter på campingplassen. Hun havner i slåsskamp med den ene gutten, og drar fra dem i sinne. Senere møter hun de igjen, og de blir venner. Guttene heter Ola og Bror. De er på Hagen helsecamping med moren og lillesøsteren Gitte. Egentlig skulle barna til faren i Danmark, men han kunne plutselig ikke få de på besøk likevel. Da måtte de bli med moren til campingen. Klaus Hagen hadde sagt at det gikk greit så lenge barna holdt seg i ro. Tonje og barna har det moro sammen, men en dag har de plutselig reist. Klaus Hagen har kastet dem ut ettersom barna ikke klarte å være stille nok. Tonje kjører rattkjelken rett til båten for å stoppe familien fra å dra. Hun får overtalt dem til å bo hos Gunnvald resten av ferien deres. De blir med, og har en fantastisk ferie sammen.

Så får Gunnvald et brev i posten om at en dame ved navn Anna Zimmermann er død. Han forteller Tonje at dette er en bekjent av han, men Tonje merker på Gunnvald at det er noe som ikke stemmer. Senere viser det seg at Anna er moren til datteren til Gunnvald. For tretti år siden kom Anna og hentet datteren hos Gunnvald, og tok henne med til Frankfurt. Gunnvald har ikke hatt kontakt med datteren siden.

En dag Tonje og Gunnvald er sammen, snubler Gunnvald i en kaffekjele som trappa og faller. Han slår seg veldig og må på sykehus. Tonje besøker han ofte. Det viser seg at Gunnvald har brukket lårhalsen og må opereres. Gunnvald tror han kanskje ikke vil overleve operasjonen, og får Tonje til å poste et brev for han.

Mens Gunnvald ligger på sykehuset er Tonje i huset hans. Der finner hun er grønn bok. Det er historien om Heidi, og Tonje leser den. Plutselig kommer en stor dame inn på kjøkkenet til Gunnvald og lurer på hvem Tonje er. Brevet Tonje sendte var til datteren til Gunnvald. Ettersom han tror han skal dø, har han gitt henne hele gården sin. Nå har datteren til Gunnvald, Heidi, kommet tilbake.

Det virker ikke som om Heidi bryr seg om gården eller Gunnvald, og hun vil selge gården til Klaus Hagen. Tonje misliker den ideen sterkt, og prøver å gjøre alt hun kan for å stoppe planene. Etter hvert blir Heidi og Tonje gode venner. Heidi viser Tonje en hule i Glimmerdalen som Tonje aldri har sett før. Heidi forteller også at Gunnvald pleide å lese den grønne boken for henne. Hun kjente seg veldig igjen i jenta i boken når hun var liten. Tonje vil gjerne at Heidi skal lese resten av boken for henne.

Når Gunnvald er frisk nok til å komme hjem, viser det seg at Heidi plutselig har dratt fra Glimmerdalen. Tonje blir veldig lei seg. Heldigvis har Heidi bestemt at hun ikke skal selge gården til Klaus Hagen likevel. Gunnvald er også veldig lei seg for at Heidi ikke ville hilse på han. Han forteller Tonje at han angrer veldig på at han ikke har tatt kontakt med Heidi de siste tretti årene.

På bursdagen til Tonje, da hun blir ti år, er det fest i Glimmerdalen. De skal først i kirken og Tonje har overtalt Gunnvald til å spille fele der. Mens han spiller kommer plutselig Heidi og spiller sammen med han. De møtes for første gang på tretti år. Heidi forteller også at hun har kjøpt Hagen helsecamping. Hun har bestemt seg for å være mer i Glimmerdalen, og ta opp igjen kontakten med faren.

Min mening:

Jeg synes denne boken var veldig fin. Vi følger Tonjes hverdag fylt av både glede, fortvilelse, spenning og artige hendelser. Det er en koselig fortelling som viser at man kan ha gode venner i alle aldre. Til tross for at boken er på nynorsk, er den overraskende lett å lese. Jeg vil anbefale boken til barn på mellomtrinnet.