Ordklasser:
- Nye grammatiske termer:
- Substantiv: navn på ting, fenomener, steder, personer. Deles inn i fellesnavn(stol, mann) og egennavn(Ola, Lier) Fellesnavnene bøyes etter kjønn, hannkjønn, hunnkjønn, intetkjønn (en, ei, et)
- Verb: gjerninger eller handlinger(å synge, å gå. Bøyes i tid: (å gå - går - gikk - har gått
- Adjektiv: uttrykker egenskaper som størrelse, form, farge osv, ofte til substantiver. Gradbøyes: snill-snillere-snillest.
- Pronomen: står i stedet for et substantiv (jenta gråter -> hun gråter) Vi flere typer: personlig pronomen(jeg, men, du, han), refleksivt pronomen(seg), resiprokt pronomen(hverandre), spørrepronomen(hvem, hva) og ubestemt pronomen(man, en)
- Adverb: betyr "til verbet," og sier noe om omstendighetene rundt handlingen. Eks på adverb: tidsadverb(da, sent, aldri), stedsadverb(her, oppe, hit) og måtesadverb(fort, mye, ille.) Vi har også sammenbindingsadverb, nektingsadverb, modale adverb og gradsadverb.
- Preposisjoner: av, etter, om, mot, med - fra, før, til, hos, ved - bak, fram, på, i, mellom - foran, uten, under, og, gjennom.
- Interjeksjoner: utropsord, flere kategorier: uttrykk for følelse(au, hysj, fy), varslingsord(hei), lydhermende ord(bang, voff), svarord(ja, nei) og banneord(pokker, faen.)
- Konjunksjoner: bindeord. Deles inn i: additive(og, både), adversative(men), alternative(eller, enten) og kausale(for, så)
- Determinativ: bestemmerord som avgrenser og bestemmer referansen til substantivet de står til. Eks: Noen roser er visne. En nyere ordklasse, og inneholder artikler, pronomen og tallord.
- Subjunksjon: bindeord som knytter sammen elementer som ikke har et likeverdig forhold til hverandre (som, at)
Fonologi: læren om
språklydene (lydlære)
- Viktige fonologiske begreper:
- Stavelse: et fonem eller fonemkombinasjon innenfor en større helhet med en vokal som sentrum
- Trykk: en stavelse med sterkere markering enn de andre i uttalen av et ord.
- Tonem: forskjeller i uttalen av ord med samme fonemer, uten å endre trykket. (EKS: bønder - bønner, vannet-vanne)
- Kvantitet/lengde: lang eller kort vokal
- Intonasjon: tonegang/setningsmelodi.
- Assimilasjon: lyd påvirket av en nabolyd. Jo fortere man snakker, jo flere assimilasjoner
- Elisjon: utelatelse av en eller flere lyder
- Haplologi: når samme lydforbindelse forekommer to ganger etter hverandre.
Morfologi: læren om
språkets bøyningsformer (ordlære)
Morfemtyper:
- Leksikalske morfemer, også kalt rotmorfemer. Dette er ord som finnes i ordbøker. Det er i prinsippet et ubegrenset antall, og er ordene som står igjen når man har fjernet eventuelle avlednings- og bøyningsmorfemer.
- Grammatiske morfemer:
- Bøyningsmorfemer: grammatiske nyanser av et grammatisk morfem. Er begrenset antall av disse. Legges til på slutten av det leksikalske morfemet.
- Avledningsmorfemer: når det leksikalske morfemets ordklasse eller betydning endres. Er begrenset antall, og er prefiks og suffiks(etter hvor i ordet de står.)
- Sammensetninger: kombinasjon av to eller flere leksikalske morfemer.
Fraser:
- En frase er en gruppe ord innenfor en større helhet som fungerer som et setningsledd eller en del av et setningsledd. To hovedtyper av fraser:
- Sideordningsfrase: to eller flere likeverdige ord bundet sammen av en konjunksjon (og, men, eller) EKS: Ola og Kari, svart eller hvitt.
- Underordningsfraser: to eller flere ord hvor det ene er viktigere enn det andre(overledd) og de/det andre er utfyllinger. De forskjellige underordningsfrasene har navn etter overleddets ordklassetilhørighet. F. eks: substantivfrase, adverbfrase osv.
Blir spennende å se hvordan dette går!
