Utgitt: 2006
I boken
møter vi gutten Garmann, og det er siste dagen av sommerferien. Dagen etter
skal han begynne på skolen. Hans tre tanter er på besøk, en med gikt, en med
brokk og den siste med fyrstekake. Av tantene får Garmann hjemmestrikket lue.
Dette har han fått hver gang de kommer på besøk, så nå har han et lager på seks
toppluer med dusk.
Den ene
tanten spør om Garmann gruer seg til å begynne på skolen - om han har
sommerfugler i magen. Garmann gruer seg, spesielt fordi han ikke har mistet
noen tenner enda. Han har rikket på de hele sommeren, men de sitter helt fast.
I tillegg har tvillingene som skal begynne i samme klasse, Hanne og Johanne,
mistet fire tenner hver. To av tantene har også noe de gruer seg til; den ene
for å begynne å bruke rullator og til den lange vinteren, den andre for å dø.
Den siste tanten gruer seg ikke til noen ting, hun har blitt glemsk. Faren
gruer seg til å reise på turné med orkesteret for da må han være borte fra
Garmann og moren. Moren gruer seg til Garmann skal krysse den store veien på
vei til skolen, fordi bilene kjører så fort.
Så er det
på tide at tantene drar, og Garmann vinker dem avgårde. Så sjekker han at alt er klart i skolesekken
til i morgen. Før han legger seg kjenner han igjen om noen tenner er løse.
Min mening:
Jeg synes
denne boken var fin, og passer spesielt bra for yngre barn. De fleste barn har
vel kjent på det å grue seg til noe, og mange barn gruer seg til å begynne på
skolen - akkurat som Garmann. Boken er lettlest, og det er store
illustrasjoner. Illustrasjonene beskriver det Garmann ser og tenker.
