Hvordan kan undervisningen varieres?

I følge læringsplakaten skal lærere og skolen "fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter"(Udir.no). Det er altså et stort fokus på variert undervisning i den norske skolen i dag. En lærer kan variere undervisningen på flere forskjellige måter, og i denne teksten skal jeg beskrive noen av arbeidsmåtene jeg har observert i praksis. Variert undervisning gir elevene ulike måter å tilegne seg fagstoffet på, samtidig som det kan gjøre undervisningen mer interessant. 

Smartboard: 

Å arbeide på Smartboard gir utallige muligheter. I praksis har jeg selv vært på kurs i hvordan en bruker Smartboard på en god måte, og jeg har sett hvilke muligheter dette gir. Praksislæreren min er svært god til å bruke Smartboard i undervisningen, og hun har fortalt at elevene har brukt dette siden de begynte i 1.klasse. Elevene er altså kjent med opplegget. Smartboard er en variasjon fra lærebøker, men innenfor rammene av Smartboarden finnes også mye variasjon. Praksislæreren min har for eksempel scannet inn oppgaver og tekster slik at hele klassen kan se på de sammen. Da kan læreren blant annet også understreke eller sette ring rundt viktige ord. Noen ganger har hun også latt elevene komme opp til Smartboarden for selv å svare på spørsmål. Elevene får trykke på Smartboarden, og det er lett å se at dette er noe som engasjerer. Smartboarden gir også muligheten til å se filmer og animasjoner fra faglige eller ikke-faglige nettsteder. Her er det viktig at læreren er en god rollemodell for elevenes egen IKT-bruk(Postholm m.fl.2011:201). En digitalt kompetent lærer klarer å dra nytte av det multimodale formatet til IKT-en på en slik måte at dette bygger videre på, eller gir alternativer til læreboken(Postholm m.fl.2011:201). 

Hvordan starte en time? 

I praksis har jeg observert forskjellige måter en lærer kan starte en time på. Her er noen av dem: 

• Samling: Elevene setter seg på benker foran i klasserommet, og læreren kommer nærmere elevene. Det var tydelig at klassen har gjort dette mange ganger tidligere, for de satt helt stille alle sammen. I samling kan læreren blant annet gå gjennom leselekse/skrivelekse på Smartboard, de kan snakke om alvorlige ting, eller rett og slett bare ha en snakkestund hvor elevene kan dele sine interesser.
• Lesestund: Elevene finner seg hver sin lesebok som de sitter og leser i. Som punktet ovenfor, er det tydelig at elevene også gjør dette relativt ofte. Elevene satt helt stille og leste, og svært få forstyrret andre. Praksislærer lot lesestunden vare i 10-15 minutter før hun startet undervisningen.
• Samtale og plan for dagen: Dette punktet var noe praksislærer gjennomførte med elevene hver eneste dag. Noen ganger tok hun det etter andre aktiviteter, som samling og lesestund. Andre ganger startet hun med dette. Her får elevene fortelle noe de har lyst til, for eksempel hva de gjorde i går, hva de skal i dag, eller hva de skal i helgen. Her bygger elevene relasjoner til hverandre og til læreren(Bergkastet m.fl.2011:23).Etter at elevene har fortalt, går læreren gjennom hvilke fag de skal ha den dagen. 

Variasjon av lese- og skrivelekser:

Lese- og skriveleksene til elevene i klassen har vært varierte i perioden jeg har observert. Den ene uken var leseleksen å lese sider i læreboken om ulike yrker(maler, murer osv). Skriveleksen som fulgte var å svare på spørsmål, samt lage to egne spørsmål til teksten. Ved gjennomgang av leksen var det fokus på intonasjon ved lesingen. En annen uke var det lesing av dikt som stod i fokus. Skriveleksen var da å skrive diktet pent inn i skriveboka, samt lære seg diktet utenat. Ved gjennomgang av denne leksen så læreren på skrivearbeidet, og de elevene som ville kunne si diktet høyt for resten av klassen. I to uker fikk elevene utdelt faktatekster som leselekse. Den ene uken handlet tekstene om planeter(klassen hadde også om universet i naturfag, så dette var tverrfaglig arbeid), mens den andre uken handlet tekstene om ørken, katter og is. Skriveleksene til disse tekstene var å svare på tre spørsmål, samt skrive ned to faktasetninger fra teksten. Tekstene om planeter skulle de også kunne gjenfortelle i grupper dagen etter. I henhold til opplæringsloven har hjem og skole i fellesskap ansvar for opplæringen(Traavik og Alver.2012:39), så alle leseleksene skulle også leses høyt for foreldrene hjemme. Mitt inntrykk er at dette gikk veldig fint hos alle elevene.

Jeg synes denne variasjonen av lese- og skriveleksene var svært positiv. Elevene synes tekstene og diktene var morsomme og interessante, og de var veldig ivrige under gjennomgang av leksene. En av småskolelærernes viktigste oppgave, er å stimulere barnas leselyst slik at de blir motivert for å lese mye selv(Traavik og Alver.2012:39), og ved å ha leselekser av ulike typer mener jeg min praksislærer gjør nettopp dette. 

Andre metoder jeg har observert: 

• Stasjonsarbeid
• Gruppearbeid
• Individuelt arbeid
• Mattespill/norskspill 

Avsluttende kommentar:   

Den variasjonen av undervisning jeg har sett i praksis, har vært positiv. Jeg har fått utrolig mange gode tips til variert undervisning som jeg velger å ta med meg videre. Men elevene skal ha mest mulig læringsutbytte i en undervisningstime. Kan da for mye variasjon gi motsatt effekt? Bør noe gjentas, ha en fast rytme og dermed ikke varieres? 

Kilder: 

• Bergkastet, Inger m.fl(2011): Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget
• Postholm, May Britt m.fl(2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand. Høyskoleforlaget 
• Traavik, Hilde og Vigdis Rosvold Alver(2012): Skrive- og lesestart - skriftspråksutvikling i småskolealderen. Bergen. Fagbokforlaget 
• http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Prinsipp-for-opplaringa/Laringsplakaten/?read=1

Sakprosa

Hva er sakprosa? 

• Definisjon: Tekster man har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten
• To typer:

1. Litterær sakprosa. Disse er knyttet til den litterære offentligheten/institusjonen og har navngitt forfatter
2. Funksjonell sakprosa/brukstekster. Direkte knyttet til arbeidslivets eller hverdagslivets praksiser og er gjerne skrevet på vegne av andre.

•  Oppgave:
• Skisser en interessant fagbok om et uviktig emne som elever i 5.klasse kunne bidratt til:
• Vi valgte: mobiltelefon!

 Kapitler:
• Hva er en mobil?
• Mobilens historie og utvikling
• Teknisk utvikling
• Mobil på verdensbasis
• Mobilbruk - statistikker + hva brukes mobilen til? Nytte/moro
• Design, form, størrelse
• Forskjellige aktører, eks: Nokia, Sony Ericsson, Motorola
• Hvilke merker er ledende aktører på verdensbasis?
• Banebrytende: Smarttelefoner!
• Mobilens rolle samfunnet
• Mobilstråling - livsfarlig?
• Mobilbruk i bil - livsfarlig? .
• Mobil og reklame
• Mobil og identitet - hvilken mobil passer for deg?

Hvordan kan leseforståelsen økes gjennom bruk av digitale tekster?

"Å lese og ikke forstå er som å pløye og ikke så"(Traavik og Alver.2012:88).  Ut fra denne setningen, kan vi forstå at leseforståelsen er svært viktig. Den er nøkkelen til kunnskapstilegnelse, og innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst(Traavik og Alver.2012:13). Leseforståelsen kan nok økes på mange ulike måter, men i denne teksten stiller jeg spørsmålet: hvordan kan leseforståelsen økes gjennom bruk av digitale tekster?

Spesialundervisning:

Elever med lese- og skrivevansker får nye innganger til fagstoffet gjennom digitale tekster(Postholm m.fl.2011:121). I praksis har jeg fått muligheten til å bli med ut i en spesialundervisningstime, en til en. Også her var det stort fokus på digitale tekstarbeid. Eleven har lærevansker og jobbet først med oppgaveark. Senere fikk han en Ipad i hendene, og motivasjonen hans ble totalt forandret. Han holdt på med norskoppgaver, men med en fryktelig iver. Det var veldig interessant å se hvordan arbeidskonsentrasjonen hans forandret seg etter at han begynte med digitalt tekstarbeid, og det var tydelig at motivasjonen hans steg veldig.

I tillegg har jeg fått observere en undervisningstime på miljøverkstedet på skolen. Dette var også veldig interessant. Her går det elever med ulike behov og problemer. Jeg observerte en time hvor temaet var "påske." Læreren startet med å spørre hvorfor de kristne feirer påske, og videre begynte hun å fortelle om de ulike påskedagene. Flere av elevene var tydelig ukonsentrerte og læreren jobbet svært hardt for at de skulle følge med. Enkelte elever lå også med hodet på bordet og var totalt uinteressert i det læreren snakket om. Men så tok læreren noen bilder med tekst fra de ulike påskedagene opp på Smartboarden. Da var det akkurat som om elevene "våknet." De studerte bildene og la merke til hver minste detalj. De leste teksten ved siden av bildene, og forklarte etterpå hva de egentlig så på bildene. Det var tydelig at elevene synes det var interessant med bilder, og at deres motivasjon for å lære økte. Arbeid med digitale tekster handler mye om visualisering, og jeg tror visualisering sentralt for å øke leseforståelsen.

Motivasjon og interesse:

Bruk av digitalt verktøy kan gi nye innganger til kunnskap og læring som elever tidligere ikke hadde mulighet til(Postholm m.fl.2011:120). Barn i dag har altså muligheten til å lære på helt andre måter enn tidligere. I min praksisklasse har jeg observert bruk av både Smartboard, arbeid på internett, visning av sanger og film. Og elevene er svært ivrige! Mitt inntrykk er at barn synes det er veldig spennende med digitale verktøy. Min praksislærer har flere ganger scannet inn tekster og oppgaver, slik at hun kan vise de på Smartboarden. Her kan elevene sammen se på teksten. De leser teksten høyt en og en, eller sammen. Jeg tror denne typen fellesskapslesing er lurt. Læreren kan vise bilder på skjermen, og kan føre en samtale om hva teksten egentlig handler om. Elevene har da mulighet til både å lese teksten og se på bildene.

En time i uken har klassen datatime. Det er tydelig at dette er noe elevene synes er morsomt. De kan da gå inn på de ulike nettsidene til fagene. Her er det utallige mange morsomme og interessante oppgaver. Elevene kan blant annet både lese tekster, se på bilder, høre på lydspor lage tegneserier. Praksislærer fortalte oss at elevene også er spesielt glade i å lage egne tekster digitalt. Da kan de skrive om et tema, og selv finne bilder som omhandler temaet.

Avsluttende kommentar:

I denne teksten har jeg ikke prøvd å gi noe konkret svar på hvordan leseforståelsen kan økes gjennom bruk av digitale tekster. Jeg har derimot fokusert på mine egne observasjoner innenfor dette tema, og prøvd å beskrive den økningen av motivasjon og interesse dette kan gi. Økt interesse og motivasjon tror jeg virker positivt på leseforståelsen. Mine observasjoner ved bruk av digitalt tekstarbeid er altså positive. Men har du opplevd situasjoner der arbeid med digitale tekster har virket negativt for leseforståelsen?

Kilder:

• Postholm, May Britt m.fl(2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand. Høyskoleforlaget

• Traavik, Hilde og Vigdis Rosvold Alver(2012): Skrive- og lesestart - skriftspråksutvikling i småskolealderen. Bergen. Fagbokforlaget

Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?

Årsakene til at et undervisningsopplegg fungerer eller ikke fungerer, kan være mange. I praksis har jeg ikke observert et undervisningsopplegg som ikke har fungert enda, så i denne teksten skal jeg skrive hvorfor jeg tror de undervisningsoppleggene jeg har observert har fungert. Til slutt kommer en kort kommentar.

Å være godt forberedt

Planlegging av læringsøkter er første skritt i arbeidet med å nå målsettinger om læring og utvikling for elever i skolen, og det er en fantastisk kilde til læring for lærerne(Postholm m.fl.2011:61). Da vi i praksisgruppen bestemte oss for å jobbe med dette tema denne uken, spurte vi praksislærer hva hun mener er årsakene til at hennes undervisningsopplegg fungerer så godt. Med en gang svarte hun: "å være godt forberedt." Er du godt forberedt vet du nøyaktig hva du og elevene skal gjøre den timen, elevene føler at du er trygg og ting sklir kanskje sjeldnere ut. Og alltid har ekstraoppgaver til elever du vet blir fort ferdig med arbeid, er veldig lurt. Da avverger du uro som kan oppstå når de er ferdige med oppgaven. Dette er vår praksislærer veldig god til. Hun har alltid med ekstraoppgaver, i tillegg til at elevene har hvert sitt hefte med oppgaver de kan jobbe i. På bakgrunn av dette mener jeg god forberedelse er alfa og omega for at et undervisningsopplegg skal fungere så bra som man ønsker.

I undervisningen bør vi som lærere sette av tid til repetisjon (Svanberg m.fl.2009:101). Dette er vår praksislærer svært dyktig til. Etter nesten hver time setter hun av noen minutter til repetisjon. Hva har de lært i dag? Hvordan synes de arbeidet gikk? Hun bruker også metoder for at elevene kan vurdere sin egen innsats. F. eks ber hun elevene enten vise tommel opp, tommel til siden eller tommel ned. Sitter noen av elevene med tommelen ned, spør hun gjerne eleven hva som kan være årsaken til dette. Hun hjelper dermed eleven å bli bevisst sin egen innsats, slik at det kanskje kan justeres til neste time.

Gode beskjeder:

Overraskende mange beskjeder blir gitt uten at man har sikret at de som skal få beskjeden faktisk er oppmerksomme på at det kommer en beskjed(Bergkastet m.fl.2011:92) Å sikre oppmerksomheten til elevene før en beskjed, er viktig. Praksislæreren vår har ulike metoder hun bruker til dette.

• Lærer sier: "1,2,3"…. Elevene svarer: "Nå kommer en beskjed."
• Lærer sier "rød"….. Elevene svarer "gruppe."
• Lærer klapper takt med hendene, og elevene hermer etterpå.

På denne måten får praksislærer oppmerksomheten til alle elevene, og hver gang hun har brukt disse metodene er det helt stille etterpå. Dette viser seg altså å være en veldig effektiv måte å få oppmerksomheten til elevene på. Praksislærer kan da gi beskjeder, og være sikker på at alle hører. Likevel pleier hun å spørre elevene etter enkelte av beskjedene: "den som fikk med seg beskjeden, legger en hånd på hodet." Da ser hun om elevene har fått med seg beskjeden eller ikke. På denne måten blir gode beskjeder gitt med elevenes oppmerksomhet, og læreren sikrer at alle mottar beskjeden.

Variert undervisning:

Praksislæreren vår er veldig flink til å variere undervisningen sin. Dette tror jeg er en stor del av årsaken til at henne undervisningsopplegg fungerer så godt. Hun varierer blant annet mellom at elevene skal lese eller skrive, dialog høyt i klassen, samtale eller oppgaver to og to eller i grupper, oppgaver på Smartboard eller vise film. Variert undervisning tror jeg er viktig for at elevene velger å følge med på det som skjer i timen, og ikke bli distrahert av andre ting. Skjer det noe spennende oppe ved tavlen, vil jeg tro elevene velger å fokusere på det.

Avsluttende kommentar

Det er selvfølgelig mange andre faktorer som spiller inn på om et undervisningsopplegg fungerer eller ikke, som f. eks god klasseledelse, gode relasjoner, gode regler og rutiner osv. I denne teksten har jeg beskrevet noen av de metodene jeg har observert i praksis. Til slutt lurer jeg på: har du selv undervist i en time du synes fungerte godt? Hva mener du er den viktigste årsaken til at opplegget ditt fungerte?

Kilder:

• Svanberg, Ray m.fl (2009): LA STÅ!-Læring- på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

• Bergkastet, Inger m.fl(2011): Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget 
• Postholm, May Britt m.fl(2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand. Høyskoleforlaget