Utgitt: 2003
Boj er en ung gutt som bor hjemme med moren og faren. Men faren til Boj er ikke som alle andre fedre. Det bor en sinna mann inne i faren som kan komme ut når som helst. På grunn av dette er Boj hele tiden på vakt og redd for at sinna mann skal komme ut. Boj lurer på om det er noe han gjør galt, og om han må forandre seg. Boj spør: "er pappa rolig nå? Er pappa glad? Er pappa sint?" Faren sier "Jeg er ikke sint! Ikke si at jeg er sint når jeg ikke er sint!" Også begynner det.. Sinna mann kommer fram. Moren holder først Boj på fanger, før hun tar med seg Boj på rommet. Sinna mann følger etter. Sinna mann tar moren til Boj, og Boj sitter på rommet sitt og hører det som skjer.
Så går det
over, og sinna mann forsvinner. Faren er tilbake og han lover at han aldri skal
bli sint igjen - men det har han lovet så mange ganger før. Moren trøster faren
og binder hvite silkeskjerf rundt de røde hendene hans. Boj får beskjed av
moren og ikke snakke om det som skjer hjemme, for hvordan skulle de klare seg uten
faren? De har det jo så fint, så fint..
Boj
bestemmer seg likevel for å skrive et brev til Kongen. Han skriver "Pappa
slår. Er det min skyld? Hilsen Boj." Etter litt kommer Kongen på døra, og
forteller at det ikke er hans skyld. Så forteller Kongen at faren skal komme å
bo på slottet hans, slik at de kan bli kvitt sinna mann en gang for alle.
Min mening:
Dette var
en veldig spesiell bok å lese. Temaet som blir tatt opp er sterkt, men likevel
svært viktig. Det er absolutt ikke en bok jeg vil anbefale barn å lese. Bildene
i boken er også veldig brutale. Jeg har lest at boken ble skrevet for å være en
samtalebok for barn og voksne om familievold - og som akkurat dette, er den nok
veldig nyttig. Barn som opplever vold i hjemmet kan kjenne seg igjen i Boj, og
utfra dette kan man bygge en samtale om problemet.
