fredag 22. februar 2013

Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?

Læring er en situasjonsforankret prosess. Dette betyr at læring foregår innenfor rammen av et fysisk, sosialt og kulturelt miljø(Postholm m.fl.2011:51). Konteksten er altså svært viktig når elever skal lære, og dermed bør et godt læringsmiljø være på plass i alle klasser. Men hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø? I denne teksten skal jeg beskrive det jeg har observert i praksis innenfor dette emnet. Gjennom sine valg og handlinger, kan læreren være med på å påvirke elevenes læringsmiljø(Bergkastet m.fl. 2011:15). 

Samtale med elevene 
Arbeidet med den sosiale interaksjonen mellom lærer og elev har en forebyggende effekt mot utvikling av problematferd i en elevgruppe(Bergkastet m.fl. 2011: 24). Hver morgen starter praksislærer en samtale med elevene. Her får de fortelle det de måtte ønske, enten det er hva de gjorde dagen før, i helgen, på skoleveien eller annet. Her får elevene altså snakke fritt, og praksislærer gir også elevene innblikk i sitt eget liv. Dette er god relasjonsbygging, og jeg vil tørre å påstå at dette gjør elevene tryggere i klasserommet. Barna får trening i å bruke språket i kommunikasjon, og ved å uttrykke seg kan det også tenkes at de blir mer bevisst sine tanker(Postholm m.fl.2011:141) Elevene lærer også hverandre å kjenne.

I tillegg til samtale om morgenen, setter også praksislærer av tid til å la elevene snakke etter hvert friminutt. Her får de fortelle hva de gjorde i friminuttet og eventuelle konflikter kan luftes. Hver elev får snakke fritt, og alle blir hørt. Eventuelle konflikter løses enten med en gang, eller det avtales tidspunkt for konfliktløsning senere den dagen. Dette vil jeg også si er en god strategi for å skape et godt læringsmiljø. Praksislærer er veldig bevisst på at hver eneste elev skal ha noen å være med i friminuttene. 

Avbrekk i timen
Flere ganger i praksis har jeg observert at praksislærer har avbrekk i undervisningen sin. Det har vært blant annet sang, dans og bevegelsesleker. Dette for at elevene skal få "riste litt løs" før de igjen skal fortsette med arbeidet sitt. Dette synes jeg var en veldig positiv observasjon. Det kan være svært utfordrende for elevene å sitte stille ved en pult å jobbe over lengre tid. Et lite avbrekk er kanskje alt som skal til for at elevene klarer å konsentrere seg om arbeidet lenger? Selvfølgelig kan det være en risiko med slike avbrekk. Elevene kan bli for urolige, og ha vansker med å komme tilbake til arbeidet sitt. Likevel observerte jeg at praksislærer gjennomfører slike avbrekk ofte, og elevene er fullt klar over at de skal tilbake til arbeidet når avbrekket er over. 

Bursdager
Oppmerksomhet er viktig i et klasserom(Bergkastet m.fl.2011:30), og praksislærer er svært flink til å gi positiv oppmerksomhet til elevene sine. En ting jeg la spesielt godt merke til i praksis er hvordan de forholder seg til bursdager i klassen. Mange små barn gleder seg i flere dager i forveien til bursdagen deres skal komme. Det husker jeg i hvert fall fra min egen barndom. I praksisklassen min observerte jeg at de gjør stor stas på elevene når de har bursdag. Flagg, krone og sang er selvsagt. I tillegg bruker de tid den dagen til at hver elev lager bursdagskort til bursdagsbarnet. Der skal de skrive fine ord, og bursdagsbarnet kan ta kortene med seg hjem. Dette er blitt en tradisjon, og at dette hjelper på læringsmiljøet og på de enkelte elevers relasjoner til hverandre, er jeg helt sikker på. 

Avslutning 
I denne teksten har jeg trukket frem det jeg synes har vært mest interessant å observere innenfor temaet "hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?" Jeg synes det er et veldig interessant tema, og observasjonene vil jeg ta med meg videre. Strategiene ovenfor har jeg beskrevet positivt, ettersom jeg har sett hvilken god innvirkning de har. Men kan noe være problematisk ved noen av strategiene min praksislærer bruker? Er det noen problemer som kan oppstå? 

Kilder 
  • Bergkastet, Inger m.fl(2011): Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget 
  • Postholm, May Britt m.fl(2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand. Høyskoleforlaget

2 kommentarer:

  1. Du trekker fram et dilemma: Går det for mye tid vekk fra faglig arbeid til arbeid med læringsmiljø? Hva tenker du om dette? Så lurer jeg på i hvilken grad man kan planlegge og arbeide over tid med læringsmiljø? Hvordan kan du selv tenke deg å arbeide med dette i din framtidige klasse? FLott at du har brukt to av pensumbøkene. Er det enda flere pensumtekster som sier noe om gode læringsmiljøer? Selv hadde jeg et spaltistbidrag i Drammens Tidende om filsofoisk dialog, mobbing og læringsmiljø. Se gjerne www.humanitext.no

    SvarSlett
    Svar
    1. Går det for mye tid vekk fra faglig arbeid til arbeid med læringsmiljø? Mitt svar på dette er nei. Når det gjelder samtalene med elevene om morgenen og etter friminuttet, kan jeg forstå at enkelte mene r dette går utover faglig tid. Likevel mener jeg dette er svært viktig å sette av tid til. Jeg har sett i praksis hvor godt læringsmiljø det er i klassen, og jeg tror en stor del av årsakene til dette er nettopp disse samtalene læreren setter av tid til. Elevene trener på å snakke høyt, konflikter kan luftes , lærer blir bedre kjent med elevene og elevene blir bedre kjent med hverandre. Etter hva jeg har observert går ikke tiden til disse samtalene utover det læreren har planlagt å gjøre i timen. Kanskje elevene også føler de har fått sagt det de ønsker å si, slik at det ikke blir småsnakk i timen?

      Avbrekkene i timen synes jeg også det er viktig at læreren setter av tid til. Dete r snakk om 2-3 minutter i løpet av en times undervisning. Jeg har observert at det hjelper elevene til å konsentrere seg lenger.

      Når det gjelder hvordan man kan planlegge og arbeide med læringsmiljøet over tid, tror jeg det er viktig å bygge opp gode relasjoner mellom lærer og elev, og mellom elevene. Dette tar tid. Faste regler og rutiner i klasserommet er også viktig, og noe som også må innarbeides over tid.

      Slett