Brødrene Løvehjerte

Av: Astrid Lindgren

Utgitt: først utgitt i 1973

 

I boken møter vi brødrene Jonatan og Karl Løve. Karl er fryktelig syk, og er på vei til å dø. Han er redd, og broren trøster han hver kveld. Jonatan forteller at Karl vil komme til et sted som heter Nangijala etter han dør. Det oppstår en brann i huset deres, og Jonatan redder Karl ut. De må hoppe ut av tredje etasje, og Jonatan dør av fallet. Ikke lenge etter dør Karl av sykdommen, og de møtes igjen i Nangijala.

Nangijala er et vakkert sted, og brødrene koser seg sammen første dagen. Karl er ikke lenger syk, og de får etternavnet Løvehjerte. Nangijala består av to daler, Kirsebærdalen og Klungerdalen. Brødrene bor i Kirsebærdalen, og de får vite at Klungerdalen er tatt over av den onde mannen Tengil. Sammen med dronningen over Kirsebærdalen, Sofia, bestemmer de at Jonatan skal dra dit. Innbyggerne i Klungerdalen blir behandlet som treller, og Tengils folk har bygd en høy mur rundt hele stedet, slik at ingen kommer inn eller ut. Det øverste hodet i Klungerdalen, Orvar, er blitt tatt til fange av Tengil - og sitter i Katlahulen som er voktet av den store dragen Katla.

Jonatan drar ut, og ikke lenge etter bestemmer Karl seg for å dra etter, på hesten sin. Han møter på en ulveflokk, men blir reddet av en av innbyggerne i Kirsebærdalen, Hubert. Karl drar videre og finner en hule han kan sove i. Dessverre kommer det to av Tengils voktere til samme hule, og Karl overhører hva de sier. Det viser seg at det bor en forræder i Kirsebærdalen, som skal hjelpe Tengils voktere og fange Sofia. Forræderen er Jossi, den snille og høflige vennen til Jonatan. Karl blir oppdaget, og forteller en dekkhistorie om at han bor i Klungerdalen sammen med farfaren sin. Vokterne sier Karl må bevise dette, og heldigvis finner de en gammel mann i Klungerdalen som later som Karl er hans barnebarn.

Vel inne hos "farfaren," som heter Mattias, oppdager Karl at han ikke er alene. Jonatan gjemmer seg også der. Gjensynsgleden er stor! De planlegger at de skal dra ut og redde Orvar ut av Katlahulen. Etter en lang reise med mye slit, klarer de det, og Orvar kommer hjem til Klungerdalen. Karl klarer også å overbevise Sofia og Hubert om at det er Jossi som er forræderen. Jossi faller ned i den store Karmafossen. Sammen bestemmer Jonatan, Sofia, Hubert og Mattias at de skal få med folket i Klungerdalen og sloss mot Tengil og hans folk. Det er på tide å overvinne hans styre. Det blir harde kamper - både Mattias og Hubert dør, men likevel vinner de over Tengils menn. Tengil dør også.

I kampen har Tengil med seg Katla, og de må også kjempe mot henne. Før Tengil blir drept, klarer Jonatan og rappe fra han luren som han bruker til å styre Katla. Katla lyder den personen som har luren, og tror denne personen er hennes herre. Jonatan får dermed overtaket på Katla, og kampen er helt over. Sammen med Karl reiser Jonatan opp i fjellet for å binde Katla fast igjen. Dermed kan hun stå der til hun blir utsultet - og de kan drepe henne. Men Jonatan klarer å miste luren og Katla er løs. Det blir en kamp, men til slutt klarer Jonatan å dytte en stor stein på henne, slik at hun faller ut i Karmafossen. Der nede bor det også et annet fabeldyr, Karma, og de dreper hverandre.

Under kampen med Katla blir Jonatan truffet av Katlas ild, og blir dermed lam i begge beina. Alle som blir truffet av ilden blir enten drept eller lam for livet. Jonatan forteller dette til Karl, og han blir sønderknust. Deres to hester har også blitt truffet, og er nå døde. Jonatan forteller at han vil dø, for at kommer han til Nangilima, et sted som er enda bedre enn Nangijala. Der venter Mattias og hestene på dem. Karl forteller at Jonatan kan få dra dit, så lenge Karl får bli med. De blir enige om at de skal dra, og kaster seg utenfor et stup. Boken ender med at Karl ser lyset fra Nangilima.

 

Min mening:

Dette er en veldig fin historie. Den er spennende og underholdene. Man får et innblikk i ekte søskenkjærlighet, vennskap og ondskap. Jeg mener denne boken passer for alle. Litt eldre barn kan lese den selv - og yngre barn kan bli lest for. Boken i seg selv er ganske lettlest, og det er få, men fine skildringer.