Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?

Læring er en situasjonsforankret prosess. Dette betyr at læring foregår innenfor rammen av et fysisk, sosialt og kulturelt miljø(Postholm m.fl.2011:51). Konteksten er altså svært viktig når elever skal lære, og dermed bør et godt læringsmiljø være på plass i alle klasser. Men hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø? I denne teksten skal jeg beskrive det jeg har observert i praksis innenfor dette emnet. Gjennom sine valg og handlinger, kan læreren være med på å påvirke elevenes læringsmiljø(Bergkastet m.fl. 2011:15). 

Samtale med elevene 

Arbeidet med den sosiale interaksjonen mellom lærer og elev har en forebyggende effekt mot utvikling av problematferd i en elevgruppe(Bergkastet m.fl. 2011: 24). Hver morgen starter praksislærer en samtale med elevene. Her får de fortelle det de måtte ønske, enten det er hva de gjorde dagen før, i helgen, på skoleveien eller annet. Her får elevene altså snakke fritt, og praksislærer gir også elevene innblikk i sitt eget liv. Dette er god relasjonsbygging, og jeg vil tørre å påstå at dette gjør elevene tryggere i klasserommet. Barna får trening i å bruke språket i kommunikasjon, og ved å uttrykke seg kan det også tenkes at de blir mer bevisst sine tanker(Postholm m.fl.2011:141) Elevene lærer også hverandre å kjenne.

I tillegg til samtale om morgenen, setter også praksislærer av tid til å la elevene snakke etter hvert friminutt. Her får de fortelle hva de gjorde i friminuttet og eventuelle konflikter kan luftes. Hver elev får snakke fritt, og alle blir hørt. Eventuelle konflikter løses enten med en gang, eller det avtales tidspunkt for konfliktløsning senere den dagen. Dette vil jeg også si er en god strategi for å skape et godt læringsmiljø. Praksislærer er veldig bevisst på at hver eneste elev skal ha noen å være med i friminuttene. 

Avbrekk i timen

Flere ganger i praksis har jeg observert at praksislærer har avbrekk i undervisningen sin. Det har vært blant annet sang, dans og bevegelsesleker. Dette for at elevene skal få "riste litt løs" før de igjen skal fortsette med arbeidet sitt. Dette synes jeg var en veldig positiv observasjon. Det kan være svært utfordrende for elevene å sitte stille ved en pult å jobbe over lengre tid. Et lite avbrekk er kanskje alt som skal til for at elevene klarer å konsentrere seg om arbeidet lenger? Selvfølgelig kan det være en risiko med slike avbrekk. Elevene kan bli for urolige, og ha vansker med å komme tilbake til arbeidet sitt. Likevel observerte jeg at praksislærer gjennomfører slike avbrekk ofte, og elevene er fullt klar over at de skal tilbake til arbeidet når avbrekket er over. 

Bursdager

Oppmerksomhet er viktig i et klasserom(Bergkastet m.fl.2011:30), og praksislærer er svært flink til å gi positiv oppmerksomhet til elevene sine. En ting jeg la spesielt godt merke til i praksis er hvordan de forholder seg til bursdager i klassen. Mange små barn gleder seg i flere dager i forveien til bursdagen deres skal komme. Det husker jeg i hvert fall fra min egen barndom. I praksisklassen min observerte jeg at de gjør stor stas på elevene når de har bursdag. Flagg, krone og sang er selvsagt. I tillegg bruker de tid den dagen til at hver elev lager bursdagskort til bursdagsbarnet. Der skal de skrive fine ord, og bursdagsbarnet kan ta kortene med seg hjem. Dette er blitt en tradisjon, og at dette hjelper på læringsmiljøet og på de enkelte elevers relasjoner til hverandre, er jeg helt sikker på. 

Avslutning 

I denne teksten har jeg trukket frem det jeg synes har vært mest interessant å observere innenfor temaet "hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?" Jeg synes det er et veldig interessant tema, og observasjonene vil jeg ta med meg videre. Strategiene ovenfor har jeg beskrevet positivt, ettersom jeg har sett hvilken god innvirkning de har. Men kan noe være problematisk ved noen av strategiene min praksislærer bruker? Er det noen problemer som kan oppstå? 

Kilder 

• Bergkastet, Inger m.fl(2011): Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget 
• Postholm, May Britt m.fl(2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand. Høyskoleforlaget

Tonje Glimmerdal

Av: Maria Parr

Utgitt: 2009

I denne boken møter vi den ni år gamle jenta, Tonje. Hun lever etter mottoet; fart og selvtillit, og bor i Glimmerdalen med moren og faren. Moren jobber som havforsker på Grønland, og er derfor ganske mye bortreist. Tonjes bestevenn er hennes gudfar, 74 år gamle Gunnvald. De to har det veldig fint sammen, og selv om Tonje er det eneste barnet i Glimmerdalen, finner hun på mye rart med Gunnvald. Gunnvald har laget forskjellige rattkjelker som Tonje tester ut. Hun havner med hodet i snøen flere ganger, men synes det er kjempegøy.

Hagen helsecamping ligger også i Glimmerdalen. Klaus Hagen eier stedet, og han er ikke spesielt begeistret for barn. Han gleder seg til Tonje blir større, slik at det ikke er noen barn igjen i Glimmerdalen. Det er forbudt og ha med seg barn til Hagen helsecamping, noe Tonje synes er ganske teit. For å demonstrere litt, synger Tonje litt ekstra høyt når hun kjører rattkjelke forbi campingen.

En dag møter Tonje to gutter på campingplassen. Hun havner i slåsskamp med den ene gutten, og drar fra dem i sinne. Senere møter hun de igjen, og de blir venner. Guttene heter Ola og Bror. De er på Hagen helsecamping med moren og lillesøsteren Gitte. Egentlig skulle barna til faren i Danmark, men han kunne plutselig ikke få de på besøk likevel. Da måtte de bli med moren til campingen. Klaus Hagen hadde sagt at det gikk greit så lenge barna holdt seg i ro. Tonje og barna har det moro sammen, men en dag har de plutselig reist. Klaus Hagen har kastet dem ut ettersom barna ikke klarte å være stille nok. Tonje kjører rattkjelken rett til båten for å stoppe familien fra å dra. Hun får overtalt dem til å bo hos Gunnvald resten av ferien deres. De blir med, og har en fantastisk ferie sammen.

Så får Gunnvald et brev i posten om at en dame ved navn Anna Zimmermann er død. Han forteller Tonje at dette er en bekjent av han, men Tonje merker på Gunnvald at det er noe som ikke stemmer. Senere viser det seg at Anna er moren til datteren til Gunnvald. For tretti år siden kom Anna og hentet datteren hos Gunnvald, og tok henne med til Frankfurt. Gunnvald har ikke hatt kontakt med datteren siden.

En dag Tonje og Gunnvald er sammen, snubler Gunnvald i en kaffekjele som trappa og faller. Han slår seg veldig og må på sykehus. Tonje besøker han ofte. Det viser seg at Gunnvald har brukket lårhalsen og må opereres. Gunnvald tror han kanskje ikke vil overleve operasjonen, og får Tonje til å poste et brev for han.

Mens Gunnvald ligger på sykehuset er Tonje i huset hans. Der finner hun er grønn bok. Det er historien om Heidi, og Tonje leser den. Plutselig kommer en stor dame inn på kjøkkenet til Gunnvald og lurer på hvem Tonje er. Brevet Tonje sendte var til datteren til Gunnvald. Ettersom han tror han skal dø, har han gitt henne hele gården sin. Nå har datteren til Gunnvald, Heidi, kommet tilbake.

Det virker ikke som om Heidi bryr seg om gården eller Gunnvald, og hun vil selge gården til Klaus Hagen. Tonje misliker den ideen sterkt, og prøver å gjøre alt hun kan for å stoppe planene. Etter hvert blir Heidi og Tonje gode venner. Heidi viser Tonje en hule i Glimmerdalen som Tonje aldri har sett før. Heidi forteller også at Gunnvald pleide å lese den grønne boken for henne. Hun kjente seg veldig igjen i jenta i boken når hun var liten. Tonje vil gjerne at Heidi skal lese resten av boken for henne.

Når Gunnvald er frisk nok til å komme hjem, viser det seg at Heidi plutselig har dratt fra Glimmerdalen. Tonje blir veldig lei seg. Heldigvis har Heidi bestemt at hun ikke skal selge gården til Klaus Hagen likevel. Gunnvald er også veldig lei seg for at Heidi ikke ville hilse på han. Han forteller Tonje at han angrer veldig på at han ikke har tatt kontakt med Heidi de siste tretti årene.

På bursdagen til Tonje, da hun blir ti år, er det fest i Glimmerdalen. De skal først i kirken og Tonje har overtalt Gunnvald til å spille fele der. Mens han spiller kommer plutselig Heidi og spiller sammen med han. De møtes for første gang på tretti år. Heidi forteller også at hun har kjøpt Hagen helsecamping. Hun har bestemt seg for å være mer i Glimmerdalen, og ta opp igjen kontakten med faren.

Min mening:

Jeg synes denne boken var veldig fin. Vi følger Tonjes hverdag fylt av både glede, fortvilelse, spenning og artige hendelser. Det er en koselig fortelling som viser at man kan ha gode venner i alle aldre. Til tross for at boken er på nynorsk, er den overraskende lett å lese. Jeg vil anbefale boken til barn på mellomtrinnet.

Skammarens dotter

Av: Lene Kaaberbøl

Utgitt: 2004

I denne boken møter vi ti år gamle Dina, skammerens datter. Dina bor i byen Bjørkeby med moren, storebroren Davin, lillesøsteren Melli og hunden Beist.  Dina har arvet en "magisk gave" fra moren sin, nemlig det at hun kan få folk til å skamme seg over det gale de har gjort, samt å tilstå sine handlinger. Alt dette bare ved å se dem inn i øynene. Derfor er det veldig få som vil se Dina inn i øynene, og hun har derfor ingen venner. Dina skal bli en ordentlig skammer, slik som moren. Men foreløpig er hun lærling hos moren.

En dag blir moren bedt om å dra til Dunark. Hun drar, og resten av familien blir igjen. Moren skal egentlig komme hjem igjen dagen etter, men da det ikke skjer blir barna urolige. Så kommer en ukjent mann på besøk når Dina er alene hjemme. Han forteller at moren hennes trenger hjelp og at Dina må bli med til Dunark. De reiser langt, og må gå forbi drager for å komme dit moren er. Det viser seg at moren er blitt bedt om å avhøre en gutt som er beskyldt for å ha drept familien sin.

Nico heter gutten, og moren til Dina mener han er uskyldig. Hun har sett han dypt inn i øynene, og står fast ved sin mening. Nico drikker ganske mye og husker ingenting fra kvelden. Familien til Nico hersket tidligere i Dunark.

Drakan, som hentet Dina hjemme, vil at Nico skal bli dømt for å ha drept familien. Nico ble funnet med kniv og blod på seg den kvelden det skjedde, og Drakan mener det burde være bevis nok. Drakan har hentet Dina for å få moren til å endre mening til at Nico er skyldig. Hvis moren ikke endrer mening vil Dina bli sperret inne med Nico den natta.

Moren står fast ved sin mening, og Dina blir sperret inne med Nico. Det viser seg at det er Drakan som har drept familien, og han prøver å drepe Dina. På den måten skal han overbevise folk om at det var Nico som drepte Dina. Likevel klarer han det ikke. Nico slår Drakan. De løper gjennom dragegården, og Dina blir bitt av en drage i armen. De må kjempe lenge mot dragene, men kommer seg ut til slutt. Nico tar med Dina til en mann som heter Meister Maunus.

Drakan kommer til Meister Maunus for å lete etter Nico og Dina. De gjemmer seg, og Drakan og mennene hans drar til slutt. Det blir hengt opp plakater rundt om i byen og lovet premie til de som klarer å finne Nico. Dina kler seg ut som en gutt for å kunne gå til en apotekdame med en beskjed fra Meister Maunus. Hun klarer det første gangen, men andre gangen blir hun oppdaget. Hun blir tatt med inn i borgen og spurt om hun vet hvor Nico er. Hun later som ingenting, og blir etter hvert sluppet ut igjen. Hun overhører også noen fortelle at Skammeren skal bli drept av dragen dagen etter.

Hun er på vei til apotekdamen, men oppdager at noen følger etter henne. Da gjemmer hun seg i en vogn. Der møter hun Rosa, en snill jente som hjelper Dina. De drar hjem til Rosa dagen etter og Dina får låne klær. Broren til Rosa, Aun er ikke en snill gutt, men Rosa står opp mot han. Moren til Rosa gjør ingenting. Rosa hjelper også Dina til å finne veien til apotekdamen.

Hos apotekdamen er en av Drakans menn, våpenmesteren. Dina blir først veldig redd, men så viser det seg at han er der for å hjelpe dem. Han tror på at Nico er uskyldig. De legger en plan for hvordan de skal bekjempe Drakan. De bestemmer også at Dina og Rosa må holde seg hjemme hos apotekdamen mens de drar ut, slik at de ikke blir oppdaget.

Men Rosa har fortalt moren om Dina, som igjen har fortalt det til Aun. Aun har fortalt det videre, og plutselig hamrer det på døra. De tar med seg Dina og skal gi henne til Drakan. Så begynner det å brenne i borgen. Nico og Drakan fekter mot hverandre, men Rosa stikker en kniv i beinet til Drakan og han faller. Da benytter de sjansen til å løpe vekk, både Dina, moren, Nico og Rosa.

Sammen med Meister Maunus, våpenmesteren, to av hans vakter og apotekdamen løper de ut av Dunark og gjemmer seg. Rosa bestemmer seg for å bli med dem - og de drar til Dinas familie sitt hus i Bjørkeby. Til deres store fortvilelse, ser de at Drakan har kommet dem i forkjøpet. Hele huset er borte, ødelagt og brent ned. Heldigvis var ikke Davin, Melli og Beist hjemme da Drakan kom, så de klarte seg bra. De drar et annet sted og bygger et nytt hus som alle kan bo i.

Min mening:

Jeg synes boken var helt grei. Jeg synes ikke den var spesielt spennende, men ser godt at barn kan synes det. Det er en fantasibok, så man burde like det litt "utenomjordiske". Boken er på nynorsk og ikke spesielt lettlest. Jeg mener dermed den passer best for de litt eldre barna, som er gode lesere.

Samtale og retorikk i teori og praksis

Denne uken har vi endt temaet "muntlighet" etter to dager med undervisning. Når det gjelder muntlighet i klasserommet, gjelder dette både debatter og diskusjoner, samtaler med en eller flere, fortellinger, muntlige fremføringer osv. I tillegg til dette er muntlighet også å lære elevene til å bli gode lyttere og tilbakemeldere.

Vi må skille mellom:

1. Muntlighet i undervisning

2. Undervisning i muntlighet.

Virkeligheten?

• Alle skal fram! (Viktig at alle får mulighet til å snakke foran andre)

• Støttende, men ukritiske lærere

• Elevene stiller ikke spørsmål

• Manglende eller usystematisk fokus på muntlig form

• Ritualisering?

Forskjellige muntlige sjangre:

• (hverdagssamtaler)

• Helklassesamtalen

• Monologen - fremføring, presentasjon

• Ulike verkstedsøvelser

• På tvers av dette er det et skille mellom engangstekser og gjenbrukstekster

Metaspråklig bevissthet - forskjellen på tilegning og læring

"Å være seg selv":

• Primærdiskurs (hvilken bakgrunn eleven har med seg når han/hun begynner på skolen - sosial, kulturell)

• Kodeskift (skift mellom måte å uttrykke seg på. F. eks: prater annerledes med en politimann enn en venninne)

Mer om barns fortellerevne:

• Utvikling fra her-og-nå-språk til der-og-da-språk forutsettes at det snakkes til/med barnet:

• Handlingsplanleggende

• Handlingsoppsummerende

• Handlingsakkompagnerende

• Å fortelle jeg-sentrert eller mottaker-sentrert

• Å fortelle med uten dialogstøtte

• Refererende og egentlig fortelling

Retorikk som erkjennelsesprosess og strategi:

• Hverdagsspråk skal utfordres - kodeskifte

• Planlegging mot et mål

• Tydelige krav både før og etter

Retorikk:

• Tidsbegrensning

• Logos - femdeling av framlegget (innledning, tre punkter og avslutning)

• Etos - troverdighet

• Patos - følelsesmessig appell

• Belære, behage og bevege

I tillegg til dette har vi også snakket en del om kompetansemålene for muntlighet i ulike klassetrinn, og hvordan de nye forslagene ser ut.

Parvana

Av: Deborah Ellis

Utgitt: 2004

Parvana er en 11 år gammel jente som bor i Kabul i Afghanistan. Der bor hun sammen med faren og moren, storesøsteren Nooria, lillesøsteren Maryam og lillebroren Ali. Før hadde de i et stort og fint hus, men ettersom bombene ødela husene deres, mistet de stadig mer av eiendelene sine. Taliban hadde tatt over styret i landet og de har innført en rekke regler alle innbyggerne blir tvunget til å følge. Kvinner og jenter kan kun vise seg ute i følge med mannen og hele kroppen deres må være tildekket. I tillegg er alle jenteskoler stengt, bøker ble brent og all form for musikk og lek var forbudt. Vinduene skal også være helt sortmalt.

Faren til Parvana jobber på markedet. Der leser og skriver han brev for innbyggerne, samt å selge noen eiendeler. Parvana blir med faren til markedet hver dag, men hun liker det ikke spesielt godt. Hun må bare sitte stille på teppet hele dagen. En dag kommer Taliban inn til familien og tar faren med seg til fengselet.

Uten faren til stede, er det ingen i familien som kan dra ut å kjøpe mat. Parvana prøver seg en tur på markedet, men blir straks oppdaget av Taliban. En venninne av moren, Weera tar med seg Parvana hjem igjen. Senere flytter hun også inn til familien til Parvana. For å skaffe familien mat, foreslår Weera at Parvana skal kle seg ut som en gutt. De skjønner at dette er eneste måten å skaffe familien mat på, så Parvana klipper håret og tar på seg gutteklær. Hun tar dermed på seg jobben å tjene penger til familien.

En dag møter Parvana en gutt på markedet, men det viser seg å være en jente hun gikk i klasse med før, Shauzia. De holder sammen på markedet og bestemmer seg etter hvert for at de skal begynne å selge ting fra brett. Da vil de tjene mye mer penger enn de gjør nå! Men for å få penger til brett blir de nødt til å grave opp knokler og selge de til en mann.

Moren og faren til Parvana er utdannet og kan både skrive og lese. Mens faren er i fengsel starter moren og andre damer fra kvinnegruppen en egen liten skole for noen jenter i området. Her er blant annet Nooria lærer.

Nooria skal reise til Mazar for å bli giftet bort og ta lærerutdannelse. Moren, Maryam og Ali blir med henne på reisen. Det er blitt fortalt at Taliban enda ikke har tatt over Mazar enda, og at jenter får lov til å gå på skole der. Parvana og Weera blir værende igjen i Kabul. En dag Parvana kommer hjem fra arbeid, er faren plutselig hjemme igjen. Han har blitt sluppet ut av fengselet, men er i veldig dårlig form. Weera må stelle han i flere dager før han i det hele tatt orker å snakke.

Parvana møter en jente som gråter, og tar henne med seg hjem. Homa heter hun, og hun kan fortelle at hun er fra Mazar. Taliban har tatt over styret der og har drept hele familien hennes. Når Parvana får høre at Taliban er i Mazar blir hun veldig engstelig for familien. Hun og faren bestemmer seg for å dra etter for å se etter resten av familien. Fortsettelsen finnes i boken Parvanas reise.

Min mening:

Denne boken synes jeg var veldig spennende og interessant å lese. Boken gir innblikk i hvordan det var å bo i Afghanistan under Taliban. Vi følger Parvana hele veien og får lese hva et barn og hennes familie må gjennomgå under krigen. Boken har også en åpen slutt, som gjør at man må lese flere bøker for å vite hvordan det går med Parvana og familien. Det er en gripende fortelling, og jeg vil anbefale den for barn på mellomtrinnet og oppover.

Lese- og skriveopplæring med vekt på begynneropplæringen

Nå har vi avsluttet tema om lese- og skriveopplæring med vekt på begynneropplæringen. Etter flere forelesninger med dette, synes jeg det er et veldig interessant tema. Jeg har alltid lurt på hvordan lærere går frem for å lære barn å lese og skrive, og ser at det er en stor prosess. I forelesning så vi på flere filmer som hadde med begynneropplæringen å gjøre. Her plukket jeg opp flere tips jeg tar med meg videre. Blant annet at de i klasserommet lagde bokstaver med tau, samt "gikk" bokstavene på gulvet.

Har hatt et innlegg om samme tema tidligere, men i dette innlegget er det mer utfyllende. Her er mine notater fra undervisning

ANALYTISK METODE: - "top down"
• Ordbildemetoden - ord som ordbilder
• Forståelsen er viktig. Analyse av skrift
• LTG - lesing på talens grunn. Samtalefase - dikteringsfase - etterarbeidsfase (melk på melkekartongen)
• Helmetode


Fordeler:
• Det er meningsfylt (hele ord, og blir knyttet til hverdagen)
• Når du bruker analytiske metoder er innholdsforståelsen er like viktig som avkodingen
• Kan gi veldig selvstendige lesere


Ulemper:
• Kan bli for lite arbeid med segmentering, lydering og sammentrekking for noen elever (særlig for elever som kanskje har lese- og skrivevansker)


SYNTETISK METODE: - "bottom up" --> trener avkodingsferdighetene
• Lydmetoden - en og en bokstav + lyd (f. eks ved å ha "ukens bokstav")
• Stavelsesmetoden - bokstaver + lyder = stavelser
• Delmetode
• Lyd -> stavelser -> ord -> setninger


Fordeler:
• Norsk er et ganske lydrett skriftspråk
• Systematikk og progresjon (systematisk å ta en og en bokstav av gangen. Begynner med bokstaver som etter hvert kan trekkes sammen til ord: progresjon)
• Gir avkodingsferdigheter


Ulemper:
• Lesetekstene kan bli meningsløse
• Innholdsforståelsen kommer i andre rekke
• Elever som har knekt lesekoden, kan miste motivasjonen ved å holde på med systematisk metode


SPRÅKLIG BEVISSTHET:
• Fonologisk bevissthet:
• Kunnskap om lydstrukturer i språket
• Sammenheng mellom fonologisk struktur i talt språk og visuell struktur i det skrevne ordet


• Morfologisk bevissthet:
• Forstå hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyinger av ord
• Kunnskap om morfologiske regler har betydning for lese- og skriveferdighetene


• Syntaktisk bevissthet:
• Kunne reflektere over den indre sammenhengen i setninger


• Pragmatisk bevissthet:
• Har å gjøre med hvordan vi bruker språket i sosiale sammenhenger
• Språk somhandling


Utvikling av språklig bevissthet:
• Bevissthet om hvordan ord/språk er bygd opp kommer i forbindelse med skriftspråksopplæringen (Vygotsky)
• Hvordan? Rim, regler og språkleker. Rolleleker. Vitser og gåter. Høytlesning.


Å LESE - HVA ER DET?
Kognitive teorier:
• De kognitive teoriene tar utgangspunkt i at lesing kan beskrives som to delprosesser:
1. Avkoding: omkode symboler til noe lydlig
2. Forståelse: trekke meninger ut av det vi leser
• Ordgjenkjenning
• To mulige veier til leksikonet:
3. Fonologiske strategier
4. Ortografiske strategier (rettskriving) (ortofont: ordet skrives som vi sier det)


Automatisering:
• En automatisert prosess er overlært og skjer uten vår bevisste refleksjon.
• En kontrollert prosess krever at vi reker oppmerksomheten mot det som foregår.


Forståelse:
• Leseren må selv bidra aktivt til å konstruere mening ved hjelp av informasjon i teksten og ved å utnytte egne bakgrunnskunnskaper.
• Mentalt leksikon
• Skjemaer


Utviklingsorienterte teorier
• Lesing - en ferdighet som utvikler seg.
• Førlesing/pseudolesing (1/2-6 år)
• Begynnende lesing og avkoding (6-7 år)
• Stadfesting og flyt (7-8 år)
• Lese for å lære noe nytt (9-14 år)
• Lese med ulike synspunkt (15-17 år)
• Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon(18+ år)


Sosiokulturelle teorier
• Bygger på et sosiokulturelt syn på læring, der språket rin rolle, samtalen sin rolle, "jevnalderlæring" og nærmeste utviklingssone er viktige begreper og prinsipper.
• Å lære å lese og skrive handler om mer enn det å "knekke koden"
• Meningsskaping
• Identitetsbygging


Leseutviklingens fem dimensjoner:
1.Leseinteresse, 2.Leseforståelse, 3.Leseflyt, 4.Ordavkoding, 5.Fonologisk bevissthet


SKRIVEUTVIKLING:
• Tidlige skriveerfaringer:
• Å tegne og skrive
• Å skrible
• Å skrive navnet sitt, enkeltbokstaver og enkeltord.


Staving:
• Å finne fram til de bokstavtegnene eller bokstavlydene/-navnene som representerer et ord og etter hvert som utviklingen går fremover:
• Å kunne gjengi den ortografiske korrekte bokstavrekkefølgen som utgjør skriveordet.


Skriveutvikling - fem dimensjoner:



Fellestrekk  når barn begynner å skrive:
• Korte tekster
• Deling/sammenskriving av ord
• Funksjonsord utelates
• Bokstaven -e utelates
• Nasale lyder går tapt
• Korte vokaler forveksles eller utelates
• Sj-lyd, kj-lyd, ng-lyd (trøbbel med ord som inneholder dette)
• Diftonger

Thorbjørn Egner - fortellinger og dikt fra lesebøkene

Av: Thorbjørn Egner

Utgitt: 2012

Thorbjørn Egners lesebøker ble utgitt i flere utgaver fra 1950 til 1972, og denne boken inneholder flere fortellinger og dikt fra disse lesebøkene. Boken ble laget i anledningen at det er 100 år siden Thorbjørn Egner ble født. Mange av tekstene er skrevet av forfatteren selv, men flere av diktene er skrevet av andre kjente forfattere.

Det er ganske vanskelig å skrive noe sammendrag av denne boken, nettopp fordi den inneholder mange små fortellinger og dikt. Jeg har valgt å skrive om noen av fortellingene i boken. Dette er fortellinger som henger sammen.

Ola-Ola - som alle dyra er så glade i:

Ola-Ola bor øverst oppe i bygda på den lille gården som heter Heia. Han er oppkalt etter både farfaren og morfaren, som begge het Ola. Faren hans heter Halvor og moren heter Lina. I skogen bak Heia var det mye blåbær, og Ola-Ola plukket mange fulle bøtter. Han solgte dem, og kjøpte seg femten egg for pengene. Han fikk låne ei høne til å ligge på eggene, og en dag kom det femten kyllinger ut av eggene. Det ble fem haner og ti høner. Hanene ble slaktet og solgt, og hønene la egg nesten hver dag. Ola-Ola solgte eggene og kjøpte seg to geiter og en sau. Av geitemelka lagde de geitost og av sauen fikk de ull. Ola-Ola tok også vare på en grisunge som var liten og tuslete.

Petter og Kari og Brumle:

Petter og Kari er søsken og bor i Humlegata 5. Petter brukte ofte lang tid til skolen fordi det er så mye rart å se på. Utenfor butikken til baker Hansen står hesten Truls hver morgen. Truls er glad i Petter, og han liker å spise brød med geitost på. Petter møter også harehunden Labben, som logrer med halen hver gang han ser Petter. På tomta er det kommet en gravemaskin, og Petter prater med mannen som styrer gravemaskinen. Plutselig husker Petter at han skal på skolen, og løper av sted.

Vesle Marit:

I Humlegata 1 bor Marit og moren hennes. Moren må gå på jobb hver dag, og da må Marit være alene hjemme. Tiden blir ofte lang for Marit, men hun får ofte besøk av Labben og Gråpus. De som eier dyrene heter Anne og Hallgrim, og de bor også i Humlegata 1. Marit synes de er veldig snille mennesker. Anne og Hallgrim har også en papegøye som heter Tassen. Tassen kan snakke, og Marit synes det er gøy.

Marit blir alene:

En dag på høsten ble moren til Marit syk og døde. Marit var ulykkelig. Men Anne trøstet henne, og Marit flyttet opp til Anne og Hallgrim. Men Hallgrim mener at huset deres ikke var godt nok for barn å bo i. Han vil at Marit skulle bo på landet. Dermed sender han et brev til broren Halvor og spør om Marit kan komme til dem.

Ola-Ola tar med seg posten hjem etter skolen. Der er det er brev som faren åpner. Halvor leser høyt og familien bestemmer seg fort at de gjerne vil at Marit skal komme til gården. De skriver brev tilbake.

Etter bare tre dager kommer Marit til Heia. Marit blir fasinert av alt gresset, epletrærne og dyra. De har en hest som heter Blakka, og nitten høner som legger egg. Ola-Ola er veldig glad for å ha fått en søster.

Sommerferie:

I sommerferien ble Petter, Kari og Brumle bedt til Heia. De reiste alene med toget og ble møtt av Ola-Ola på stasjonen. Kari ble veldig overrasket da hun møtte Marit, for Marit pleide jo å bo i Humlegata!

På hesteleting:

Halvor tar med seg Petter ut på hesteleting tidlig om morgenen. De skal lete etter Blakka. De går veldig langt, og Petter må etter hvert sitte på skuldrene til Halvor for å hvile beina. De møter sauer og fjellfugler. Plutselig hører de bjeller, og finner noen hester. De finner ikke Blakka, men Petter kjenner igjen den ene av hestene. Det er Truls! Det blir uvær og de må forte seg til en hytte de kan gå inn i. Vel inne i hytta hører de lyden av en hestebjelle igjen. Denne gangen er det Blakka. De rir hjemover til Heia alle tre.

I tillegg til disse små fortellingene, kan man blant annet også lese fortellingen om de fem potetene, Kurre Pinnsvin og Den femte kyllingen.

Som tidligere nevnt er det også mange dikt i boken. Disse har jeg valgt å ikke skrive om her.

Min mening:

Boken inneholder mange koselige fortellinger og dikt, som er velegnet for barn. Fortellingene er korte og lettleste og diktene er lette å forstå. Boken har fortellinger og dikt for barn i alle aldre.