Lese- og skriveopplæring med vekt på begynneropplæringen

Nå har vi avsluttet tema om lese- og skriveopplæring med vekt på begynneropplæringen. Etter flere forelesninger med dette, synes jeg det er et veldig interessant tema. Jeg har alltid lurt på hvordan lærere går frem for å lære barn å lese og skrive, og ser at det er en stor prosess. I forelesning så vi på flere filmer som hadde med begynneropplæringen å gjøre. Her plukket jeg opp flere tips jeg tar med meg videre. Blant annet at de i klasserommet lagde bokstaver med tau, samt "gikk" bokstavene på gulvet.

Har hatt et innlegg om samme tema tidligere, men i dette innlegget er det mer utfyllende. Her er mine notater fra undervisning

ANALYTISK METODE: - "top down"
• Ordbildemetoden - ord som ordbilder
• Forståelsen er viktig. Analyse av skrift
• LTG - lesing på talens grunn. Samtalefase - dikteringsfase - etterarbeidsfase (melk på melkekartongen)
• Helmetode


Fordeler:
• Det er meningsfylt (hele ord, og blir knyttet til hverdagen)
• Når du bruker analytiske metoder er innholdsforståelsen er like viktig som avkodingen
• Kan gi veldig selvstendige lesere


Ulemper:
• Kan bli for lite arbeid med segmentering, lydering og sammentrekking for noen elever (særlig for elever som kanskje har lese- og skrivevansker)


SYNTETISK METODE: - "bottom up" --> trener avkodingsferdighetene
• Lydmetoden - en og en bokstav + lyd (f. eks ved å ha "ukens bokstav")
• Stavelsesmetoden - bokstaver + lyder = stavelser
• Delmetode
• Lyd -> stavelser -> ord -> setninger


Fordeler:
• Norsk er et ganske lydrett skriftspråk
• Systematikk og progresjon (systematisk å ta en og en bokstav av gangen. Begynner med bokstaver som etter hvert kan trekkes sammen til ord: progresjon)
• Gir avkodingsferdigheter


Ulemper:
• Lesetekstene kan bli meningsløse
• Innholdsforståelsen kommer i andre rekke
• Elever som har knekt lesekoden, kan miste motivasjonen ved å holde på med systematisk metode


SPRÅKLIG BEVISSTHET:
• Fonologisk bevissthet:
• Kunnskap om lydstrukturer i språket
• Sammenheng mellom fonologisk struktur i talt språk og visuell struktur i det skrevne ordet


• Morfologisk bevissthet:
• Forstå hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyinger av ord
• Kunnskap om morfologiske regler har betydning for lese- og skriveferdighetene


• Syntaktisk bevissthet:
• Kunne reflektere over den indre sammenhengen i setninger


• Pragmatisk bevissthet:
• Har å gjøre med hvordan vi bruker språket i sosiale sammenhenger
• Språk somhandling


Utvikling av språklig bevissthet:
• Bevissthet om hvordan ord/språk er bygd opp kommer i forbindelse med skriftspråksopplæringen (Vygotsky)
• Hvordan? Rim, regler og språkleker. Rolleleker. Vitser og gåter. Høytlesning.


Å LESE - HVA ER DET?
Kognitive teorier:
• De kognitive teoriene tar utgangspunkt i at lesing kan beskrives som to delprosesser:
1. Avkoding: omkode symboler til noe lydlig
2. Forståelse: trekke meninger ut av det vi leser
• Ordgjenkjenning
• To mulige veier til leksikonet:
3. Fonologiske strategier
4. Ortografiske strategier (rettskriving) (ortofont: ordet skrives som vi sier det)


Automatisering:
• En automatisert prosess er overlært og skjer uten vår bevisste refleksjon.
• En kontrollert prosess krever at vi reker oppmerksomheten mot det som foregår.


Forståelse:
• Leseren må selv bidra aktivt til å konstruere mening ved hjelp av informasjon i teksten og ved å utnytte egne bakgrunnskunnskaper.
• Mentalt leksikon
• Skjemaer


Utviklingsorienterte teorier
• Lesing - en ferdighet som utvikler seg.
• Førlesing/pseudolesing (1/2-6 år)
• Begynnende lesing og avkoding (6-7 år)
• Stadfesting og flyt (7-8 år)
• Lese for å lære noe nytt (9-14 år)
• Lese med ulike synspunkt (15-17 år)
• Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon(18+ år)


Sosiokulturelle teorier
• Bygger på et sosiokulturelt syn på læring, der språket rin rolle, samtalen sin rolle, "jevnalderlæring" og nærmeste utviklingssone er viktige begreper og prinsipper.
• Å lære å lese og skrive handler om mer enn det å "knekke koden"
• Meningsskaping
• Identitetsbygging


Leseutviklingens fem dimensjoner:
1.Leseinteresse, 2.Leseforståelse, 3.Leseflyt, 4.Ordavkoding, 5.Fonologisk bevissthet


SKRIVEUTVIKLING:
• Tidlige skriveerfaringer:
• Å tegne og skrive
• Å skrible
• Å skrive navnet sitt, enkeltbokstaver og enkeltord.


Staving:
• Å finne fram til de bokstavtegnene eller bokstavlydene/-navnene som representerer et ord og etter hvert som utviklingen går fremover:
• Å kunne gjengi den ortografiske korrekte bokstavrekkefølgen som utgjør skriveordet.


Skriveutvikling - fem dimensjoner:



Fellestrekk  når barn begynner å skrive:
• Korte tekster
• Deling/sammenskriving av ord
• Funksjonsord utelates
• Bokstaven -e utelates
• Nasale lyder går tapt
• Korte vokaler forveksles eller utelates
• Sj-lyd, kj-lyd, ng-lyd (trøbbel med ord som inneholder dette)
• Diftonger