Dustefjerten og den store sommarferieturen

Av: Rune Belsvik

Utgitt: 2003

I denne boken møter vi innbyggerne i det lille landet ved bekken: Dustefjerten, Andungen, Bollefisen, Kavringreven, Oktava og Holesnusken. I starten av boken får vi et innblikk i hvordan hver av innbyggerne har det og hvor de bor. Bollefisen er veldig ofte sliten og i dårlig humør. Han blir også sliten av å være så sliten. Han tenker at ingen av de andre innbyggerne liker han spesielt godt, og at det er veldig mye han ikke kan. Andungen samler små, stilige ting og store luftige spørsmål i puddingskrinet sitt. Kavringreven er bakeren i landet og han bor med gullfisken sin. Oktava bryr seg om mye, og Holesnusken samler og sparer ved hele tiden. Han sløser absolutt ikke med tiden sin.

Sommerferien har kommet til landet, og innbyggerne planlegger en sommerferietur. Andungen gleder seg veldig til å ikke kjede seg lenger, og Dustefjerten pakker selv om han kanskje helst vil holde seg hjemme. Oktava vil dra ned til bekken, mens Kavringreven vil dra på fjellet. Bollefisen pleier å gjemme seg under senga si, og vil egentlig ikke være med i fortellingen i det hele tatt. Men plutselig bestemmer han seg for at han vil dra på sommerferietur til utlandet for å bli berømt.

Etter hvert blir det bestemt at de skal dra til utlandet, men de kommer seg bare til skråningen bak huset til Oktava før de må stoppe. Det begynner å regne og de slår opp telt der. Det blir mye krangling og sure miner underveis, og Oktava må stadig minne alle om reglene hun har laget for turen; "1. Vi skal være i godt humør, 2. Vi skal kose oss, 3. Vi skal være snille mot hverandre."

Holesnusken vil ikke være med de andre på tur. Han må være hjemme å samle ved. Likevel bestemmer han seg etter hvert for å dra på sommerferietur alene. Han drar ut i skolen og koser seg masse. Men en dag kommer han til "ingenting." Han blir så redd for at "ingenting" skal komme opp til veden hans, at han bestemmer seg for å løpe hjem å flytte veden på fjellet.

I skråningen møter han de andre innbyggerne, som forteller han at han har sett havet og at havet absolutt ikke kommer helt opp til veden hans. Da slapper Holesnusken av, og innbyggerne finner på leker sammen. Holesnusken viser de andre en lek han lekte i skogen, men Bollefisen blir bare misunnelig. Han vil helst finne på en mye bedre og mer spennende lek som de andre vil like. Leken han finner på faller ikke i smak hos de andre, og Bollefisen blir lei seg.

Innbyggerne i landet kommer seg aldri lenger enn til "sommerskråningen," og blir her til all maten er spist opp og de blir nødt til å dra hjem igjen. I løpet av turen finner Andungen ut at han kan fly, men han tørr ikke fortelle det til noen med en gang. Men helt til slutt i boken forteller Andungen det gjennom et dikt.

Min mening:

Jeg synes denne boken  var ganske kjedelig, men samtidig kan jeg forstå at den kan være morsom for barn. Det er mange forskjellige karakterer og beskrivelser i boka. Dette vekker nok interesse. Boken passer nok til høytlesning for elever på småskolen.