Lese- og skriveopplæring med vekt på begynneropplæringen

Nå har vi avsluttet tema om lese- og skriveopplæring med vekt på begynneropplæringen. Etter flere forelesninger med dette, synes jeg det er et veldig interessant tema. Jeg har alltid lurt på hvordan lærere går frem for å lære barn å lese og skrive, og ser at det er en stor prosess. I forelesning så vi på flere filmer som hadde med begynneropplæringen å gjøre. Her plukket jeg opp flere tips jeg tar med meg videre. Blant annet at de i klasserommet lagde bokstaver med tau, samt "gikk" bokstavene på gulvet.

Har hatt et innlegg om samme tema tidligere, men i dette innlegget er det mer utfyllende. Her er mine notater fra undervisning

ANALYTISK METODE: - "top down"
• Ordbildemetoden - ord som ordbilder
• Forståelsen er viktig. Analyse av skrift
• LTG - lesing på talens grunn. Samtalefase - dikteringsfase - etterarbeidsfase (melk på melkekartongen)
• Helmetode


Fordeler:
• Det er meningsfylt (hele ord, og blir knyttet til hverdagen)
• Når du bruker analytiske metoder er innholdsforståelsen er like viktig som avkodingen
• Kan gi veldig selvstendige lesere


Ulemper:
• Kan bli for lite arbeid med segmentering, lydering og sammentrekking for noen elever (særlig for elever som kanskje har lese- og skrivevansker)


SYNTETISK METODE: - "bottom up" --> trener avkodingsferdighetene
• Lydmetoden - en og en bokstav + lyd (f. eks ved å ha "ukens bokstav")
• Stavelsesmetoden - bokstaver + lyder = stavelser
• Delmetode
• Lyd -> stavelser -> ord -> setninger


Fordeler:
• Norsk er et ganske lydrett skriftspråk
• Systematikk og progresjon (systematisk å ta en og en bokstav av gangen. Begynner med bokstaver som etter hvert kan trekkes sammen til ord: progresjon)
• Gir avkodingsferdigheter


Ulemper:
• Lesetekstene kan bli meningsløse
• Innholdsforståelsen kommer i andre rekke
• Elever som har knekt lesekoden, kan miste motivasjonen ved å holde på med systematisk metode


SPRÅKLIG BEVISSTHET:
• Fonologisk bevissthet:
• Kunnskap om lydstrukturer i språket
• Sammenheng mellom fonologisk struktur i talt språk og visuell struktur i det skrevne ordet


• Morfologisk bevissthet:
• Forstå hvordan språket er bygd opp med sammensetninger og bøyinger av ord
• Kunnskap om morfologiske regler har betydning for lese- og skriveferdighetene


• Syntaktisk bevissthet:
• Kunne reflektere over den indre sammenhengen i setninger


• Pragmatisk bevissthet:
• Har å gjøre med hvordan vi bruker språket i sosiale sammenhenger
• Språk somhandling


Utvikling av språklig bevissthet:
• Bevissthet om hvordan ord/språk er bygd opp kommer i forbindelse med skriftspråksopplæringen (Vygotsky)
• Hvordan? Rim, regler og språkleker. Rolleleker. Vitser og gåter. Høytlesning.


Å LESE - HVA ER DET?
Kognitive teorier:
• De kognitive teoriene tar utgangspunkt i at lesing kan beskrives som to delprosesser:
1. Avkoding: omkode symboler til noe lydlig
2. Forståelse: trekke meninger ut av det vi leser
• Ordgjenkjenning
• To mulige veier til leksikonet:
3. Fonologiske strategier
4. Ortografiske strategier (rettskriving) (ortofont: ordet skrives som vi sier det)


Automatisering:
• En automatisert prosess er overlært og skjer uten vår bevisste refleksjon.
• En kontrollert prosess krever at vi reker oppmerksomheten mot det som foregår.


Forståelse:
• Leseren må selv bidra aktivt til å konstruere mening ved hjelp av informasjon i teksten og ved å utnytte egne bakgrunnskunnskaper.
• Mentalt leksikon
• Skjemaer


Utviklingsorienterte teorier
• Lesing - en ferdighet som utvikler seg.
• Førlesing/pseudolesing (1/2-6 år)
• Begynnende lesing og avkoding (6-7 år)
• Stadfesting og flyt (7-8 år)
• Lese for å lære noe nytt (9-14 år)
• Lese med ulike synspunkt (15-17 år)
• Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon(18+ år)


Sosiokulturelle teorier
• Bygger på et sosiokulturelt syn på læring, der språket rin rolle, samtalen sin rolle, "jevnalderlæring" og nærmeste utviklingssone er viktige begreper og prinsipper.
• Å lære å lese og skrive handler om mer enn det å "knekke koden"
• Meningsskaping
• Identitetsbygging


Leseutviklingens fem dimensjoner:
1.Leseinteresse, 2.Leseforståelse, 3.Leseflyt, 4.Ordavkoding, 5.Fonologisk bevissthet


SKRIVEUTVIKLING:
• Tidlige skriveerfaringer:
• Å tegne og skrive
• Å skrible
• Å skrive navnet sitt, enkeltbokstaver og enkeltord.


Staving:
• Å finne fram til de bokstavtegnene eller bokstavlydene/-navnene som representerer et ord og etter hvert som utviklingen går fremover:
• Å kunne gjengi den ortografiske korrekte bokstavrekkefølgen som utgjør skriveordet.


Skriveutvikling - fem dimensjoner:



Fellestrekk  når barn begynner å skrive:
• Korte tekster
• Deling/sammenskriving av ord
• Funksjonsord utelates
• Bokstaven -e utelates
• Nasale lyder går tapt
• Korte vokaler forveksles eller utelates
• Sj-lyd, kj-lyd, ng-lyd (trøbbel med ord som inneholder dette)
• Diftonger

Thorbjørn Egner - fortellinger og dikt fra lesebøkene

Av: Thorbjørn Egner

Utgitt: 2012

Thorbjørn Egners lesebøker ble utgitt i flere utgaver fra 1950 til 1972, og denne boken inneholder flere fortellinger og dikt fra disse lesebøkene. Boken ble laget i anledningen at det er 100 år siden Thorbjørn Egner ble født. Mange av tekstene er skrevet av forfatteren selv, men flere av diktene er skrevet av andre kjente forfattere.

Det er ganske vanskelig å skrive noe sammendrag av denne boken, nettopp fordi den inneholder mange små fortellinger og dikt. Jeg har valgt å skrive om noen av fortellingene i boken. Dette er fortellinger som henger sammen.

Ola-Ola - som alle dyra er så glade i:

Ola-Ola bor øverst oppe i bygda på den lille gården som heter Heia. Han er oppkalt etter både farfaren og morfaren, som begge het Ola. Faren hans heter Halvor og moren heter Lina. I skogen bak Heia var det mye blåbær, og Ola-Ola plukket mange fulle bøtter. Han solgte dem, og kjøpte seg femten egg for pengene. Han fikk låne ei høne til å ligge på eggene, og en dag kom det femten kyllinger ut av eggene. Det ble fem haner og ti høner. Hanene ble slaktet og solgt, og hønene la egg nesten hver dag. Ola-Ola solgte eggene og kjøpte seg to geiter og en sau. Av geitemelka lagde de geitost og av sauen fikk de ull. Ola-Ola tok også vare på en grisunge som var liten og tuslete.

Petter og Kari og Brumle:

Petter og Kari er søsken og bor i Humlegata 5. Petter brukte ofte lang tid til skolen fordi det er så mye rart å se på. Utenfor butikken til baker Hansen står hesten Truls hver morgen. Truls er glad i Petter, og han liker å spise brød med geitost på. Petter møter også harehunden Labben, som logrer med halen hver gang han ser Petter. På tomta er det kommet en gravemaskin, og Petter prater med mannen som styrer gravemaskinen. Plutselig husker Petter at han skal på skolen, og løper av sted.

Vesle Marit:

I Humlegata 1 bor Marit og moren hennes. Moren må gå på jobb hver dag, og da må Marit være alene hjemme. Tiden blir ofte lang for Marit, men hun får ofte besøk av Labben og Gråpus. De som eier dyrene heter Anne og Hallgrim, og de bor også i Humlegata 1. Marit synes de er veldig snille mennesker. Anne og Hallgrim har også en papegøye som heter Tassen. Tassen kan snakke, og Marit synes det er gøy.

Marit blir alene:

En dag på høsten ble moren til Marit syk og døde. Marit var ulykkelig. Men Anne trøstet henne, og Marit flyttet opp til Anne og Hallgrim. Men Hallgrim mener at huset deres ikke var godt nok for barn å bo i. Han vil at Marit skulle bo på landet. Dermed sender han et brev til broren Halvor og spør om Marit kan komme til dem.

Ola-Ola tar med seg posten hjem etter skolen. Der er det er brev som faren åpner. Halvor leser høyt og familien bestemmer seg fort at de gjerne vil at Marit skal komme til gården. De skriver brev tilbake.

Etter bare tre dager kommer Marit til Heia. Marit blir fasinert av alt gresset, epletrærne og dyra. De har en hest som heter Blakka, og nitten høner som legger egg. Ola-Ola er veldig glad for å ha fått en søster.

Sommerferie:

I sommerferien ble Petter, Kari og Brumle bedt til Heia. De reiste alene med toget og ble møtt av Ola-Ola på stasjonen. Kari ble veldig overrasket da hun møtte Marit, for Marit pleide jo å bo i Humlegata!

På hesteleting:

Halvor tar med seg Petter ut på hesteleting tidlig om morgenen. De skal lete etter Blakka. De går veldig langt, og Petter må etter hvert sitte på skuldrene til Halvor for å hvile beina. De møter sauer og fjellfugler. Plutselig hører de bjeller, og finner noen hester. De finner ikke Blakka, men Petter kjenner igjen den ene av hestene. Det er Truls! Det blir uvær og de må forte seg til en hytte de kan gå inn i. Vel inne i hytta hører de lyden av en hestebjelle igjen. Denne gangen er det Blakka. De rir hjemover til Heia alle tre.

I tillegg til disse små fortellingene, kan man blant annet også lese fortellingen om de fem potetene, Kurre Pinnsvin og Den femte kyllingen.

Som tidligere nevnt er det også mange dikt i boken. Disse har jeg valgt å ikke skrive om her.

Min mening:

Boken inneholder mange koselige fortellinger og dikt, som er velegnet for barn. Fortellingene er korte og lettleste og diktene er lette å forstå. Boken har fortellinger og dikt for barn i alle aldre.

Dustefjerten og den store sommarferieturen

Av: Rune Belsvik

Utgitt: 2003

I denne boken møter vi innbyggerne i det lille landet ved bekken: Dustefjerten, Andungen, Bollefisen, Kavringreven, Oktava og Holesnusken. I starten av boken får vi et innblikk i hvordan hver av innbyggerne har det og hvor de bor. Bollefisen er veldig ofte sliten og i dårlig humør. Han blir også sliten av å være så sliten. Han tenker at ingen av de andre innbyggerne liker han spesielt godt, og at det er veldig mye han ikke kan. Andungen samler små, stilige ting og store luftige spørsmål i puddingskrinet sitt. Kavringreven er bakeren i landet og han bor med gullfisken sin. Oktava bryr seg om mye, og Holesnusken samler og sparer ved hele tiden. Han sløser absolutt ikke med tiden sin.

Sommerferien har kommet til landet, og innbyggerne planlegger en sommerferietur. Andungen gleder seg veldig til å ikke kjede seg lenger, og Dustefjerten pakker selv om han kanskje helst vil holde seg hjemme. Oktava vil dra ned til bekken, mens Kavringreven vil dra på fjellet. Bollefisen pleier å gjemme seg under senga si, og vil egentlig ikke være med i fortellingen i det hele tatt. Men plutselig bestemmer han seg for at han vil dra på sommerferietur til utlandet for å bli berømt.

Etter hvert blir det bestemt at de skal dra til utlandet, men de kommer seg bare til skråningen bak huset til Oktava før de må stoppe. Det begynner å regne og de slår opp telt der. Det blir mye krangling og sure miner underveis, og Oktava må stadig minne alle om reglene hun har laget for turen; "1. Vi skal være i godt humør, 2. Vi skal kose oss, 3. Vi skal være snille mot hverandre."

Holesnusken vil ikke være med de andre på tur. Han må være hjemme å samle ved. Likevel bestemmer han seg etter hvert for å dra på sommerferietur alene. Han drar ut i skolen og koser seg masse. Men en dag kommer han til "ingenting." Han blir så redd for at "ingenting" skal komme opp til veden hans, at han bestemmer seg for å løpe hjem å flytte veden på fjellet.

I skråningen møter han de andre innbyggerne, som forteller han at han har sett havet og at havet absolutt ikke kommer helt opp til veden hans. Da slapper Holesnusken av, og innbyggerne finner på leker sammen. Holesnusken viser de andre en lek han lekte i skogen, men Bollefisen blir bare misunnelig. Han vil helst finne på en mye bedre og mer spennende lek som de andre vil like. Leken han finner på faller ikke i smak hos de andre, og Bollefisen blir lei seg.

Innbyggerne i landet kommer seg aldri lenger enn til "sommerskråningen," og blir her til all maten er spist opp og de blir nødt til å dra hjem igjen. I løpet av turen finner Andungen ut at han kan fly, men han tørr ikke fortelle det til noen med en gang. Men helt til slutt i boken forteller Andungen det gjennom et dikt.

Min mening:

Jeg synes denne boken  var ganske kjedelig, men samtidig kan jeg forstå at den kan være morsom for barn. Det er mange forskjellige karakterer og beskrivelser i boka. Dette vekker nok interesse. Boken passer nok til høytlesning for elever på småskolen.

Svenhammeds journaler

Av: Zulmir Becevic

Utgitt: 2010

I denne boken møter vi Svenhammed. Han er ikke svensk, men foreldrene hans ville at han skulle ha et navn som var litt svensk. På sosialkontoret jobbet det en mann som heter Sven, som foreldrene likte godt. Dermed ble navnet en blanding av Sven og Mohammed. Foreldrene var svært fornøyde, men Svenhammed derimot, hater navnet sitt.

Svenhammed bor med moren, faren og lillebroren sin. Faren driver en grønnsaksbutikk hvor Svenhammed noen ganger hjelper til. Moren er hjemmeværende, og broren er en spesiell liten gutt som Svenhammed kaller Junior. Både Svenhammed og broren blir ofte banket og slått av faren, men det er ingen utenom hjemmet som vet om dette.

Chino og Mel er Svenhammeds beste venner. De møtes ofte for å finne på noe sammen. Verken Chino eller Mel har det heller så bra hjemme. Moren til Mel er alkoholiker og har stadig fester hjemme med Mel tilstede. Moren til Chino trenger ofte penger.

Boken inneholder Svenhammeds journaler, og her får man et innblikk i hvordan det er å være Svenhammed. Han føler seg annerledes enn de andre, ettersom han ikke er etnisk svensk. For å bli kjent på skolen ønsker Svenhammed å starte sin egen "bizniz" med å selge vodka og sigaretter til blant annet folk som skal holde fester. Fetteren til Svenhammed, Bajram, driver med forskjellige "biznizer", og Svenhammed kjøper av han for så å selge det videre. Han tjener mye penger på dette og føler seg "viktig" på skolen.

En dag begynner det er ny jente i klassen, Emilia. Han blir håpløst forelsket i henne og vil gjøre alt han kan for å imponere henne. Han begynner å spille synth fordi Emilia sa høyt i klassen at hun likte synth. Han blir bedt på fest til henne, men tørr ikke snakke mye med henne. Til Svenhammeds store skuffelse blir Emilia sammen med Magne.

En dag Svenhammed kommer hjem, sitter moren og vasker blod fra gulvet. Han skjønner med en gang at faren har slått lillebroren igjen. Har går inn på badet hvor lillebroren er, og finner han forslått. Da får Svenhammed nok. Han finner krefter han ikke visste han hadde, drar faren ut av sofaen og ut på balkongen. Han slår faren flere ganger før han går inn igjen.

Svenhammed overhører på skolen at Emilia skal dumpe Magne. Han bestemmer seg for å slå til, at det er nå eller aldri. Han kjøper seg en dress og en gullring med diamant til henne. Han venter til hun er alene på skoleveien, og forteller henne akkurat hva han føler. Dessverre går det ikke slik Svenhammed hadde håpet, og han blir knust. Litt etter møter han Chino og Mel, og de får humøret hans opp igjen.

Min mening:

Denne boken likte jeg ganske godt. Den er full av humor og sarkasme, samtidig som den tar opp et veldig alvorlig tema. Både vennskap, slekt og håpløs forelskelse blir godt skildret, og jeg vil anbefale denne boken for ungdomsskoleelever og oppover.

Elevtekstanalyse

Elevtekstanalyse er et tema vi har jobbet mye med i det siste, ettersom vi på søndag skal levere inn oppgave om akkurat dette. Jeg synes det er et veldig spennende tema og synes det er interessant å se hvordan man som lærer burde vurdere en elevtekst. Jeg er overrasket over hvor vanskelig det faktisk er å analysere en tekst fra en elev i andre klasse, og hvor mange momenter som skal med i analysen. På en annen side ser jeg nå at jeg virkelig får bruk for grammatikken vi lærer. Her kommer en oppsummering med det viktigste i elevtekstanalyse.

En elevtekst deler vi inn i ulike nivåer der vi ser på:

• Tekst i kontekst

• Tekstnivået: avsnitt, tekstordnere og sammenheng(mikro- og makronivå)

• Setningsnivået
• Ordnivå
• Til slutt oppsummerer vi og gir forslag til hvordan eleven bør jobbe videre

 

TEKST I KONTEKST:

Vet vi noe om konteksten som kan kaste lys over teksten?

• Hvem skriver eleven for? Har eleven mottakerbevissthet?

• Hvilket forhold ser eleven ut til å ha til sin egen tekst?

• Hva skriver eleven om?

TEKSTNIVÅ:

• Sjanger: Hvilken sjanger? Skrivemønster? Sjangerblanding? Sjangerbrudd? Stil.
• Komposisjon: hva er det bærende prinsippet i teksten? f. eks tid
• Hvordan er teksten ordnet med tanke på overskrift, avsnitt og illustrasjoner?

 

Sammenheng på makronivå:

• Tema/rema:

• Progresjon mellom kjent og ny informasjon

• "Astrid Lindgren skrev Brødrene Løvehjerte" --> Forutsetter at leseren vet hvem Astrid Lindgren er. Ny info: at hun skrev Brødrene Løvehjerte.
• Tema: en del som angir emnet utsaget handler om.

• Rema: en annen del som gir oss ny informasjon om dette emnet.

Avsnitt: deles inn i tre:

• Kognitiv enhet

• Kommunikativ enhet

• Bearbeides sent i skriveprosessen

Tekstordnere:

1. Direkte henvendelser til leseren:

• Nå skal du høre..

2. Metakommentarer i teksten:

• Vi har så langt sett…

Sammenheng på mikronivå: 

Referansebinding/referansekopling:

Leksikalsk kobling:

• Synonymi: ord og uttrykk som betyr det samme
• Antonymi: ord med motsatt/delvis motsatt betydning
• Hyponymi: overbegrep og underbegrep
• Meronymi: del/helhet -> "foten av fjellet."
• Repetisjon

Grammatiske koblinger.

• Pro-ord:

• Pro-nomen - i stedet for nomen (substantiv)
• Pro-adjektiv
• Pro-adverb

• Pro-setninger:

• Godset skal spille cup-finale. Det blir spennende.

• Substantiv:

• Bestemt form
• Ubestemt form

Setningskoplinger:

• Fakta til fakta - additive forbindere: og, samt, også, videre, dessuten, forresten, til og med, for eksempel

• Motsetninger - adversative forbindere: men, enda, selv om, derimot, istedenfor

• Alternative - alternative forbindere: eller, enten - eller, alternativt

• Tid - temporale forbindere: da, når, mens, innen, siden, så deretter, samtidig, etter en stund

• Årsak/virkning - kausale forbindere: for, så fordi, da, hvis, derfor, på grunn av 

SETNINGSNIVÅ:

• Ser eleven ut til å ha god setningsforståelse? -> feltanalyse + setningsanalyse

Setninger:

• En setning er en ytring som inneholder et subjekt og verbal. "Jeg løper."

• Unntak: imperativsetninger, f. eks "Stopp!"

• Vi deler setninger inn i helsetninger og leddsetninger.

• Helsetning: er selvstendig og kan stå alene mellom to punktumer. Kan deles inn i flere typer:

• Utsagnssetninger/fortellende setninger: "Dette er Mattis"

• Spørresetninger: med spørreord: "hvorfor synger du så falskt?" Uten spørreord: er han europamester i boksing?

• Imperativsetninger: "gå fortere!" "se fremover!"

• Ønskesetninger: "om han bare hadde vært litt ryddigere!" "Tenk om du kunne hørt etter!"

• Leddsetning: leddsetninger kan ikke stå alene, men som en del (et ledd) av en annen setning.

• "Vi har fått beskjed om at hun blir med." --> Vi har tre ulike typer leddsetninger:

• Adjektiviske: fungerer bestemmende i forhold til et substantiv. "Jeg kjører en bil som er helt ny."  JEG KJØRER EN BIL 
• Substantiviske: fungerer som subjekt eller objekt (som blant annet ordklassen substantiv gjør.) "Hun sa at det var spennende å hoppe i strikk." HUN DA DET

• Adverbiale: fungerer som adverbial. "Jeg kommer når jeg er ferdig på trening."  - JEG KOMMER DA

ORDNIVÅ:

 

Ordformer i morfologien:

• Rotord: f. eks. bil, tur

• Avledningsord - f. eks: kjærlig, kjærlighet

• Sammensetningsord - f. eks: biltur, kjærlighetsferie