Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?

Årsakene til at et undervisningsopplegg fungerer eller ikke fungerer, kan være mange. I praksis har jeg ikke observert et undervisningsopplegg som ikke har fungert enda, så i denne teksten skal jeg skrive hvorfor jeg tror de undervisningsoppleggene jeg har observert har fungert. Til slutt kommer en kort kommentar.

Å være godt forberedt

Planlegging av læringsøkter er første skritt i arbeidet med å nå målsettinger om læring og utvikling for elever i skolen, og det er en fantastisk kilde til læring for lærerne(Postholm m.fl.2011:61). Da vi i praksisgruppen bestemte oss for å jobbe med dette tema denne uken, spurte vi praksislærer hva hun mener er årsakene til at hennes undervisningsopplegg fungerer så godt. Med en gang svarte hun: "å være godt forberedt." Er du godt forberedt vet du nøyaktig hva du og elevene skal gjøre den timen, elevene føler at du er trygg og ting sklir kanskje sjeldnere ut. Og alltid har ekstraoppgaver til elever du vet blir fort ferdig med arbeid, er veldig lurt. Da avverger du uro som kan oppstå når de er ferdige med oppgaven. Dette er vår praksislærer veldig god til. Hun har alltid med ekstraoppgaver, i tillegg til at elevene har hvert sitt hefte med oppgaver de kan jobbe i. På bakgrunn av dette mener jeg god forberedelse er alfa og omega for at et undervisningsopplegg skal fungere så bra som man ønsker.

I undervisningen bør vi som lærere sette av tid til repetisjon (Svanberg m.fl.2009:101). Dette er vår praksislærer svært dyktig til. Etter nesten hver time setter hun av noen minutter til repetisjon. Hva har de lært i dag? Hvordan synes de arbeidet gikk? Hun bruker også metoder for at elevene kan vurdere sin egen innsats. F. eks ber hun elevene enten vise tommel opp, tommel til siden eller tommel ned. Sitter noen av elevene med tommelen ned, spør hun gjerne eleven hva som kan være årsaken til dette. Hun hjelper dermed eleven å bli bevisst sin egen innsats, slik at det kanskje kan justeres til neste time.

Gode beskjeder:

Overraskende mange beskjeder blir gitt uten at man har sikret at de som skal få beskjeden faktisk er oppmerksomme på at det kommer en beskjed(Bergkastet m.fl.2011:92) Å sikre oppmerksomheten til elevene før en beskjed, er viktig. Praksislæreren vår har ulike metoder hun bruker til dette.

• Lærer sier: "1,2,3"…. Elevene svarer: "Nå kommer en beskjed."
• Lærer sier "rød"….. Elevene svarer "gruppe."
• Lærer klapper takt med hendene, og elevene hermer etterpå.

På denne måten får praksislærer oppmerksomheten til alle elevene, og hver gang hun har brukt disse metodene er det helt stille etterpå. Dette viser seg altså å være en veldig effektiv måte å få oppmerksomheten til elevene på. Praksislærer kan da gi beskjeder, og være sikker på at alle hører. Likevel pleier hun å spørre elevene etter enkelte av beskjedene: "den som fikk med seg beskjeden, legger en hånd på hodet." Da ser hun om elevene har fått med seg beskjeden eller ikke. På denne måten blir gode beskjeder gitt med elevenes oppmerksomhet, og læreren sikrer at alle mottar beskjeden.

Variert undervisning:

Praksislæreren vår er veldig flink til å variere undervisningen sin. Dette tror jeg er en stor del av årsaken til at henne undervisningsopplegg fungerer så godt. Hun varierer blant annet mellom at elevene skal lese eller skrive, dialog høyt i klassen, samtale eller oppgaver to og to eller i grupper, oppgaver på Smartboard eller vise film. Variert undervisning tror jeg er viktig for at elevene velger å følge med på det som skjer i timen, og ikke bli distrahert av andre ting. Skjer det noe spennende oppe ved tavlen, vil jeg tro elevene velger å fokusere på det.

Avsluttende kommentar

Det er selvfølgelig mange andre faktorer som spiller inn på om et undervisningsopplegg fungerer eller ikke, som f. eks god klasseledelse, gode relasjoner, gode regler og rutiner osv. I denne teksten har jeg beskrevet noen av de metodene jeg har observert i praksis. Til slutt lurer jeg på: har du selv undervist i en time du synes fungerte godt? Hva mener du er den viktigste årsaken til at opplegget ditt fungerte?

Kilder:

• Svanberg, Ray m.fl (2009): LA STÅ!-Læring- på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

• Bergkastet, Inger m.fl(2011): Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget 
• Postholm, May Britt m.fl(2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand. Høyskoleforlaget