Hvordan kan undervisningen varieres?

I følge læringsplakaten skal lærere og skolen "fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter"(Udir.no). Det er altså et stort fokus på variert undervisning i den norske skolen i dag. En lærer kan variere undervisningen på flere forskjellige måter, og i denne teksten skal jeg beskrive noen av arbeidsmåtene jeg har observert i praksis. Variert undervisning gir elevene ulike måter å tilegne seg fagstoffet på, samtidig som det kan gjøre undervisningen mer interessant. 

Smartboard: 

Å arbeide på Smartboard gir utallige muligheter. I praksis har jeg selv vært på kurs i hvordan en bruker Smartboard på en god måte, og jeg har sett hvilke muligheter dette gir. Praksislæreren min er svært god til å bruke Smartboard i undervisningen, og hun har fortalt at elevene har brukt dette siden de begynte i 1.klasse. Elevene er altså kjent med opplegget. Smartboard er en variasjon fra lærebøker, men innenfor rammene av Smartboarden finnes også mye variasjon. Praksislæreren min har for eksempel scannet inn oppgaver og tekster slik at hele klassen kan se på de sammen. Da kan læreren blant annet også understreke eller sette ring rundt viktige ord. Noen ganger har hun også latt elevene komme opp til Smartboarden for selv å svare på spørsmål. Elevene får trykke på Smartboarden, og det er lett å se at dette er noe som engasjerer. Smartboarden gir også muligheten til å se filmer og animasjoner fra faglige eller ikke-faglige nettsteder. Her er det viktig at læreren er en god rollemodell for elevenes egen IKT-bruk(Postholm m.fl.2011:201). En digitalt kompetent lærer klarer å dra nytte av det multimodale formatet til IKT-en på en slik måte at dette bygger videre på, eller gir alternativer til læreboken(Postholm m.fl.2011:201). 

Hvordan starte en time? 

I praksis har jeg observert forskjellige måter en lærer kan starte en time på. Her er noen av dem: 

• Samling: Elevene setter seg på benker foran i klasserommet, og læreren kommer nærmere elevene. Det var tydelig at klassen har gjort dette mange ganger tidligere, for de satt helt stille alle sammen. I samling kan læreren blant annet gå gjennom leselekse/skrivelekse på Smartboard, de kan snakke om alvorlige ting, eller rett og slett bare ha en snakkestund hvor elevene kan dele sine interesser.
• Lesestund: Elevene finner seg hver sin lesebok som de sitter og leser i. Som punktet ovenfor, er det tydelig at elevene også gjør dette relativt ofte. Elevene satt helt stille og leste, og svært få forstyrret andre. Praksislærer lot lesestunden vare i 10-15 minutter før hun startet undervisningen.
• Samtale og plan for dagen: Dette punktet var noe praksislærer gjennomførte med elevene hver eneste dag. Noen ganger tok hun det etter andre aktiviteter, som samling og lesestund. Andre ganger startet hun med dette. Her får elevene fortelle noe de har lyst til, for eksempel hva de gjorde i går, hva de skal i dag, eller hva de skal i helgen. Her bygger elevene relasjoner til hverandre og til læreren(Bergkastet m.fl.2011:23).Etter at elevene har fortalt, går læreren gjennom hvilke fag de skal ha den dagen. 

Variasjon av lese- og skrivelekser:

Lese- og skriveleksene til elevene i klassen har vært varierte i perioden jeg har observert. Den ene uken var leseleksen å lese sider i læreboken om ulike yrker(maler, murer osv). Skriveleksen som fulgte var å svare på spørsmål, samt lage to egne spørsmål til teksten. Ved gjennomgang av leksen var det fokus på intonasjon ved lesingen. En annen uke var det lesing av dikt som stod i fokus. Skriveleksen var da å skrive diktet pent inn i skriveboka, samt lære seg diktet utenat. Ved gjennomgang av denne leksen så læreren på skrivearbeidet, og de elevene som ville kunne si diktet høyt for resten av klassen. I to uker fikk elevene utdelt faktatekster som leselekse. Den ene uken handlet tekstene om planeter(klassen hadde også om universet i naturfag, så dette var tverrfaglig arbeid), mens den andre uken handlet tekstene om ørken, katter og is. Skriveleksene til disse tekstene var å svare på tre spørsmål, samt skrive ned to faktasetninger fra teksten. Tekstene om planeter skulle de også kunne gjenfortelle i grupper dagen etter. I henhold til opplæringsloven har hjem og skole i fellesskap ansvar for opplæringen(Traavik og Alver.2012:39), så alle leseleksene skulle også leses høyt for foreldrene hjemme. Mitt inntrykk er at dette gikk veldig fint hos alle elevene.

Jeg synes denne variasjonen av lese- og skriveleksene var svært positiv. Elevene synes tekstene og diktene var morsomme og interessante, og de var veldig ivrige under gjennomgang av leksene. En av småskolelærernes viktigste oppgave, er å stimulere barnas leselyst slik at de blir motivert for å lese mye selv(Traavik og Alver.2012:39), og ved å ha leselekser av ulike typer mener jeg min praksislærer gjør nettopp dette. 

Andre metoder jeg har observert: 

• Stasjonsarbeid
• Gruppearbeid
• Individuelt arbeid
• Mattespill/norskspill 

Avsluttende kommentar:   

Den variasjonen av undervisning jeg har sett i praksis, har vært positiv. Jeg har fått utrolig mange gode tips til variert undervisning som jeg velger å ta med meg videre. Men elevene skal ha mest mulig læringsutbytte i en undervisningstime. Kan da for mye variasjon gi motsatt effekt? Bør noe gjentas, ha en fast rytme og dermed ikke varieres? 

Kilder: 

• Bergkastet, Inger m.fl(2011): Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Oslo. Universitetsforlaget
• Postholm, May Britt m.fl(2011): Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand. Høyskoleforlaget 
• Traavik, Hilde og Vigdis Rosvold Alver(2012): Skrive- og lesestart - skriftspråksutvikling i småskolealderen. Bergen. Fagbokforlaget 
• http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Prinsipp-for-opplaringa/Laringsplakaten/?read=1