mandag 24. september 2012

Grammatikk :)

I flere uker har vi hatt om grammatikk i norskundervisningen. Før jeg startet på dette studie, må jeg innrømme at jeg var litt naiv, og trodde grammatikken ville gå som en lek. Men neida, grammatikk er komplisert! Ordklasser, fonologi, morfologi, fraser osv. Jeg synes det er vanskelig, men jeg merker jeg blir tryggere på det jo mer jeg jobber med det. Det er jo hvert fall en trøst. Her er mine viktigste notater fra dette temaet.

Ordklasser:
  • Nye grammatiske termer:
  • Substantiv: navn på ting, fenomener, steder, personer. Deles inn i fellesnavn(stol, mann) og egennavn(Ola, Lier) Fellesnavnene bøyes etter kjønn, hannkjønn, hunnkjønn, intetkjønn (en, ei, et)
  • Verb: gjerninger eller handlinger(å synge, å gå. Bøyes i tid: (å gå - går - gikk - har gått
  • Adjektiv: uttrykker egenskaper som størrelse, form, farge osv, ofte til substantiver. Gradbøyes: snill-snillere-snillest.
  • Pronomen: står i stedet for et substantiv (jenta gråter -> hun gråter) Vi flere typer:  personlig pronomen(jeg, men, du, han), refleksivt pronomen(seg), resiprokt pronomen(hverandre), spørrepronomen(hvem, hva) og ubestemt pronomen(man, en)
  • Adverb: betyr "til verbet," og sier noe om omstendighetene rundt handlingen. Eks på adverb: tidsadverb(da, sent, aldri), stedsadverb(her, oppe, hit) og måtesadverb(fort, mye, ille.) Vi har også sammenbindingsadverb, nektingsadverb, modale adverb og gradsadverb.
  • Preposisjoner: av, etter, om, mot, med - fra, før, til, hos, ved - bak, fram, på, i, mellom - foran, uten, under, og, gjennom.
  • Interjeksjoner: utropsord, flere kategorier: uttrykk for følelse(au, hysj, fy), varslingsord(hei), lydhermende ord(bang, voff), svarord(ja, nei) og banneord(pokker, faen.)
  • Konjunksjoner: bindeord. Deles inn i: additive(og, både), adversative(men), alternative(eller, enten) og kausale(for, så)
  • Determinativ: bestemmerord som avgrenser og bestemmer referansen til substantivet de står til. Eks: Noen roser er visne. En nyere ordklasse, og inneholder artikler, pronomen og tallord.
  • Subjunksjon: bindeord som knytter sammen elementer som ikke har et likeverdig forhold til hverandre (som, at)

Fonologi: læren om språklydene (lydlære)
  • Viktige fonologiske begreper:
  • Stavelse: et fonem eller fonemkombinasjon innenfor en større helhet med en vokal som sentrum
  • Trykk: en stavelse med sterkere markering enn de andre i uttalen av et ord.
  • Tonem: forskjeller i uttalen av ord med samme fonemer, uten å endre trykket. (EKS: bønder - bønner, vannet-vanne)
  • Kvantitet/lengde: lang eller kort vokal
  • Intonasjon: tonegang/setningsmelodi.
  • Assimilasjon: lyd påvirket av en nabolyd. Jo fortere man snakker, jo flere assimilasjoner
  • Elisjon: utelatelse av en eller flere lyder
  • Haplologi: når samme lydforbindelse forekommer to ganger etter hverandre.

Morfologi: læren om språkets bøyningsformer (ordlære)
Morfemtyper:
  • Leksikalske morfemer, også kalt rotmorfemer. Dette er ord som finnes i ordbøker. Det er i prinsippet et ubegrenset antall, og er ordene som står igjen når man har fjernet eventuelle avlednings- og bøyningsmorfemer.
  • Grammatiske morfemer:
  1. Bøyningsmorfemer: grammatiske nyanser av et grammatisk morfem. Er begrenset antall av disse. Legges til på slutten av det leksikalske morfemet.
  1. Avledningsmorfemer: når det leksikalske morfemets ordklasse eller betydning endres. Er begrenset antall, og er prefiks og suffiks(etter hvor i ordet de står.)
  • Sammensetninger: kombinasjon av to eller flere leksikalske morfemer.

Fraser:
  • En frase er en gruppe ord innenfor en større helhet som fungerer som et setningsledd eller en del av et setningsledd. To hovedtyper av fraser:
  1. Sideordningsfrase: to eller flere likeverdige ord bundet sammen av en konjunksjon (og, men, eller) EKS: Ola og Kari, svart eller hvitt.
  1. Underordningsfraser: to eller flere ord hvor det ene er viktigere enn det andre(overledd) og de/det andre er utfyllinger. De forskjellige underordningsfrasene har navn etter overleddets ordklassetilhørighet. F. eks: substantivfrase, adverbfrase osv.

Blir spennende å se hvordan dette går!

tirsdag 11. september 2012

Refleksjon om akademisk skriving!

I går hadde vi første økt med akademisk skriving. Selv følte jeg det ble mye repetisjon fra tidligere, da jeg har gjort dette før. Innledning, hoveddel og avslutning er jo hovedelementene i en tekst. Å lage en disposisjon først, gir deg en oversikt og gjør det lettere å skrive oppgaven strukturert. At man også skal skrive saklig, er vikig, og jeg har før skrevet tekster hvor man ikke skal ytre sin egen mening. Akademisk skriving skal bygge på fakta, med drøfting og argumentasjon.

Men er det en ting jeg vet jeg vil slite med(og har slitt med), er det dette med kilder. Hvordan finne riktige kilder? Hvordan sammenlikne kilder, og sette de opp mot hverandre? Hvordan sjekke fakta? Å finne kilder, er vel ingen problem for oss i dagens IT-samfunn. Men å finne RIKTIGE kilder, med seriøse forfattere, er ingen lett kunst.

Likevel tror jeg alt vil bli bedre jo flere ganger man får gjort det. Så dette går bra!


Hei!

Dette er mitt aller første blogginnlegg her på min fagblogg! Spennende!