Elevtekstanalyse

Elevtekstanalyse er et tema vi har jobbet mye med i det siste, ettersom vi på søndag skal levere inn oppgave om akkurat dette. Jeg synes det er et veldig spennende tema og synes det er interessant å se hvordan man som lærer burde vurdere en elevtekst. Jeg er overrasket over hvor vanskelig det faktisk er å analysere en tekst fra en elev i andre klasse, og hvor mange momenter som skal med i analysen. På en annen side ser jeg nå at jeg virkelig får bruk for grammatikken vi lærer. Her kommer en oppsummering med det viktigste i elevtekstanalyse.

En elevtekst deler vi inn i ulike nivåer der vi ser på:

• Tekst i kontekst

• Tekstnivået: avsnitt, tekstordnere og sammenheng(mikro- og makronivå)

• Setningsnivået
• Ordnivå
• Til slutt oppsummerer vi og gir forslag til hvordan eleven bør jobbe videre

 

TEKST I KONTEKST:

Vet vi noe om konteksten som kan kaste lys over teksten?

• Hvem skriver eleven for? Har eleven mottakerbevissthet?

• Hvilket forhold ser eleven ut til å ha til sin egen tekst?

• Hva skriver eleven om?

TEKSTNIVÅ:

• Sjanger: Hvilken sjanger? Skrivemønster? Sjangerblanding? Sjangerbrudd? Stil.
• Komposisjon: hva er det bærende prinsippet i teksten? f. eks tid
• Hvordan er teksten ordnet med tanke på overskrift, avsnitt og illustrasjoner?

 

Sammenheng på makronivå:

• Tema/rema:

• Progresjon mellom kjent og ny informasjon

• "Astrid Lindgren skrev Brødrene Løvehjerte" --> Forutsetter at leseren vet hvem Astrid Lindgren er. Ny info: at hun skrev Brødrene Løvehjerte.
• Tema: en del som angir emnet utsaget handler om.

• Rema: en annen del som gir oss ny informasjon om dette emnet.

Avsnitt: deles inn i tre:

• Kognitiv enhet

• Kommunikativ enhet

• Bearbeides sent i skriveprosessen

Tekstordnere:

1. Direkte henvendelser til leseren:

• Nå skal du høre..

2. Metakommentarer i teksten:

• Vi har så langt sett…

Sammenheng på mikronivå: 

Referansebinding/referansekopling:

Leksikalsk kobling:

• Synonymi: ord og uttrykk som betyr det samme
• Antonymi: ord med motsatt/delvis motsatt betydning
• Hyponymi: overbegrep og underbegrep
• Meronymi: del/helhet -> "foten av fjellet."
• Repetisjon

Grammatiske koblinger.

• Pro-ord:

• Pro-nomen - i stedet for nomen (substantiv)
• Pro-adjektiv
• Pro-adverb

• Pro-setninger:

• Godset skal spille cup-finale. Det blir spennende.

• Substantiv:

• Bestemt form
• Ubestemt form

Setningskoplinger:

• Fakta til fakta - additive forbindere: og, samt, også, videre, dessuten, forresten, til og med, for eksempel

• Motsetninger - adversative forbindere: men, enda, selv om, derimot, istedenfor

• Alternative - alternative forbindere: eller, enten - eller, alternativt

• Tid - temporale forbindere: da, når, mens, innen, siden, så deretter, samtidig, etter en stund

• Årsak/virkning - kausale forbindere: for, så fordi, da, hvis, derfor, på grunn av 

SETNINGSNIVÅ:

• Ser eleven ut til å ha god setningsforståelse? -> feltanalyse + setningsanalyse

Setninger:

• En setning er en ytring som inneholder et subjekt og verbal. "Jeg løper."

• Unntak: imperativsetninger, f. eks "Stopp!"

• Vi deler setninger inn i helsetninger og leddsetninger.

• Helsetning: er selvstendig og kan stå alene mellom to punktumer. Kan deles inn i flere typer:

• Utsagnssetninger/fortellende setninger: "Dette er Mattis"

• Spørresetninger: med spørreord: "hvorfor synger du så falskt?" Uten spørreord: er han europamester i boksing?

• Imperativsetninger: "gå fortere!" "se fremover!"

• Ønskesetninger: "om han bare hadde vært litt ryddigere!" "Tenk om du kunne hørt etter!"

• Leddsetning: leddsetninger kan ikke stå alene, men som en del (et ledd) av en annen setning.

• "Vi har fått beskjed om at hun blir med." --> Vi har tre ulike typer leddsetninger:

• Adjektiviske: fungerer bestemmende i forhold til et substantiv. "Jeg kjører en bil som er helt ny."  JEG KJØRER EN BIL 
• Substantiviske: fungerer som subjekt eller objekt (som blant annet ordklassen substantiv gjør.) "Hun sa at det var spennende å hoppe i strikk." HUN DA DET

• Adverbiale: fungerer som adverbial. "Jeg kommer når jeg er ferdig på trening."  - JEG KOMMER DA

ORDNIVÅ:

 

Ordformer i morfologien:

• Rotord: f. eks. bil, tur

• Avledningsord - f. eks: kjærlig, kjærlighet

• Sammensetningsord - f. eks: biltur, kjærlighetsferie

Lese- og skriveopplæring og didaktisk relasjonsmodell

Dette innlegget er en liten repetisjon til meg selv angående hva vi har lært i norskfaget i det siste.

Lese- og skriveopplæring:

Før vi skulle ut i praksis hadde vi to økter med begynneropplæring i lesing og skriving. Dette synes jeg var et veldig interessant tema, og jeg synes også det var moro å observere dette i praksis.

Leseutvikling:  

1. Pseudolesing: er når barn leser på liksom og ut fra sammenhengen uten å ha noen som helst tilknytning til bokstavene.   
2. Liksomlesing: er en slags pseudolesning, men her begynner barna å kjenne igjen noen av bokstavene.  
3. Helordslesing: kjenne igjen f. eks logoer. Ser logoen til Tine, og leser "melk" 
4. Fonologisk lesing: barna har skjønt at det er en sammenheng mellom språklyder og bokstaver. Barnet skjønner at fonemet hører til bokstaven. Da skjønner du at de skal trekkes sammen til ord. Og etter hvert som fonologisk lesning blir bedre, nærmer man seg god lesning.  
5. Ortografisk lesing: avkodingsferdighetene er automatisert. Du leser fort, og klarer og lese ord som er stavet annerledes enn de sier

Skriveutvikling:  

1. Skribling: da leker du. Tegner og etterlikner skrift du observerer i omgivelsene.  
2. Bokstavutforsking: lekeskrivingen fortsetter, men den omfatter bokstavformer barna har lært seg og som de bruker tilfeldig.  
3. Helordskriving: kan være ord som de har lært som ordbilder. F. eks logoer.  
4. Fonologisk skriving: barnet har forstått sammenhengen mellom språklyd og bokstav. Fonemanalysen er ganske svak for barn i 1. og 2.klasse.  
5. Ortografisk skriving: avkodingsferdigheten er automatisert, og barna begynner å skrive "ikke-lydrette ord" riktig.

Metoder:   

• Bottom up: trener avkodingsferdighetene. Lydmetoden: en og en bokstav + lyd. Stavelsesmetoden: bokstaver + lyd = stavelser.
• Top down: ordbildemetoden: ord som bilder. LTG: samtalefase-> dikteringsfase-> etterarbeidsfase

Norskdidaktikk: norskfagets hva og hvordan
Didaktisk relasjonsmodell:  

• Læreforutsetninger: Du som lærer må ta hensyn til om elevene har ulike forutsetninger, eks: kunnskap, erfaringer, evner og hjemmebakgrunn.  
• Rammefaktorer: eks: tid, rom, begrensninger, lærerens kunnskaper.
• Mål: elevenes læring burde settes mål for. Målene må passe til elevene - de skal ikke bli målløse eller så små at elevene ikke strekker seg.  
• Innhold: samfunnsinteresser (kan legge vekt på forskjellig emner), elevenes behov (hvilke valg du gjør når du lærer bort.)  
• Læringsaktiviteter: må gjøre visse valg som tilpasser elevenes aktiviteter og lærernes undervisning.  
• Vurdering: skal det vurderes formativt (for læring) eller summativt (sluttvurdering).

Norsk som andrespråk:

Her lærte vi mange viktige begreper når det gjelder elever som har norsk som andrespråk. I tillegg lærte vi som organisering av særskilt norskopplæring samt litt om læreplanen i grunnleggende norsk.

Heidi

Av: Johanna Spyri

Utgitt: først utgikk i 1881

 

I boken møter vi Heidi. Begge foreldrene hennes er døde, så hun har vokst opp hos tanten Dete. Vi møter Heidi da hun og Dete er på vei opp til bestefaren. Han skal nemlig ta over ansvaret for Heidi ettersom Dete har fått en god stilling i Frankfurt. Bestefaren bor på fjellet, langt borte fra alle andre i landsbygda. Han er kjent for å være en stille og sint mann.

Heidi kommer til bestefaren og koser seg mye der. Bestefaren er veldig snill mot henne og hun nyter naturen. Hun er ofte ute med gjetergutten Peter og hans geiter. I tillegg besøker de bestemoren til Peter, som er blind. Bestemoren og Heidi får god kontakt, og de treffes ofte. Bestemoren bor i et gammelt hus, så Heidi får bestefaren sin til å komme å fikse på huset.

En dag kommer plutselig Dete tilbake hytta på fjellet. Hun skal hente Heidi å ta henne med til en hjem i Frankfurt. Der bor det nemlig en jente som heter Klara, som sitter i rullestol - og som trenger en venn å være sammen med. Heidi har ikke lyst til å dra fra livet hos bestefaren, men blir pent nødt. I Frankfurt er det bare mange høye bygninger, og Heidi drømmer seg tilbake til naturen på fjellet. Likevel får hun god kontakt med Klara, og de blir gode venner. Den strenge damen Frøken Rattenmeier har ansvaret for Klara, ettersom moren hennes er død og faren er mye ute på reise. Frøken Rattenmeier er ikke særlig begeistret over Heidi fordi hun er så "vill." Heidi forteller mange morsomme historier om livet på fjellet, og en dag lurer hun med seg noen kattunger inn i huset slik at Klara kan beholde dem. Dessverre oppdager Frøken Rattenmeier kattungene, og hun blir rasende. Hun hater nemlig katter.

Farmoren til Klara kommer på besøk, og hun og Heidi får god kontakt. Heidi lærer seg å lese, og hun får en bok av farmoren. Likevel har Heidi hjemlengsel, og til slutt er hun så syk av hjemlengsel at doktoren i byen bestemmer at hun må reise hjem til bestefaren. Peter og bestemoren blir utrolig glade og lettet over at Heidi er tilbake. De forteller at bestefaren dessverre har blitt enda stillere og sintere enn han noen gang har vært. Men da Heidi dukker opp hos han igjen, feller han en tåre - og han blir veldig glad.

En søndag morgen våkner Heidi av at bestefaren roper på henne. De skal nemlig i kirken nede i landsbygda. Heidi blir overrasket, men glad. Nede i landsbygda er alle i sjokk over at bestefaren har kommet tilbake. Sjokket går likevel fort over, og etter hvert blir alle begeistret og ønsker å snakke med han. Bestefaren tar med Heidi til presten, hvor han forteller at han og Heidi ønsker å flytte ned til bygda. Helt til slutt i boken får Heidi et brev fra Klara. Hun forteller at hun savner Heidi mye, men at hun og faren skal komme på besøk i fjellet neste sommer.

Min mening:

Jeg synes denne boken var veldig fin. Det er en koselig historie som omhandler temaer som vennskap og lengsel. I tillegg viser boken at forskjellige folk kan trives på forskjellige steder. Lykke kan ikke alltid kjøpes for penger. Boken egner seg godt til høytlesning, kanskje spesielt på mellomtrinnet.

Mine to oldemødre

Av: Lisa Aisato N'jie Solberg

Utgitt: 2008

 

I denne boken møter vi en jente som har to oldemødre, en fra Norge og en fra Gambia. Faren kom med båt fra Gambia og ble forelsket i moren. Moren har fortalt at den norske oldemoren pleide å jobbe på båt da hun var ung, og der lagde hun mat til alle sjømennene og redde opp sengene deres. Nå sitter hun for tiden inne og ser på boksing på tv. Når hun var i godt humør, kunne hun fortelle historier fra da hun var ute på havet.

Den gambiske oldemoren har hun aldri møtt, men de har et bilde av henne i stua. Jenta i boka lurer veldig på hvordan det ville vært å møte henne. Ville hun vært myk og luktet godt? Prater hun høyt eller er hun sjenert?

En dag kommer faren hjem fra en tur i Gambia, og han har med en gave fra oldemoren. Gaven var en gul konkylie, og når hun la konkylien inn mot øret kunne hun høre suset fra havet. Dagen etter ringer oldemoren for å høre hva hun synes om konkylien. Hun snakker på et språk jenta ikke forstår, så faren må fortelle hva hun sier. Oldemoren forteller at hun fant den på en bortgjemt strand hvor hun pleier å ta seg et kveldsbad. Konkylien la jenta på nattbordet, så hun alltid kunne se den før hun sovnet.

En kveld ringer telefonen, og faren forteller jenta at oldemoren i Gambia er død. Jenta blir trist i hele kroppen. De besøkte den norske oldemoren oftere etter dette, og de så av og til i gamle album. Jenta fikk et bilde av oldemoren da hun var liten, og det la hun på nattbordet sammen med konkylien fra Gambia. Jenta blir større, og oldemoren blir mindre. Jenta tar med konkylien så oldemoren skal få høre suset fra havet.

Så dør også den norske oldemoren. "Kanskje de møtes der de er nå?" sier jenta, og moren og faren er helt sikre på det.

Min mening:

Boken viser at det er viktig og givende å ha et forhold til sin familie, uansett hvor i verden de må befinne seg. Jenta i boken får en slags tilknytning til oldemoren i Gambia gjennom konkylien, og får et nærmere forhold til den norske oldemoren gjennom historier og sanger fra hennes dager sjøen. Boken er fin, og passer godt for yngre barn. Den er lettlest, med store illustrasjoner. Har ikke barna begynt å lese selv enda, kan de bli lest for.

Snill

Av: Gro Dahle og Svein Nyhus

Utgitt: 2002

 

I denne boken møter vi Lussi. Hun er alltid stille og snill, og gjør alt som hun skal. Hun skriver pent, leser fra boka, nikker og smiler og rekker opp hånden. Hun skriver helt riktig, har fine hender, negler og tenner. Gullet til moren, og solstrålen til faren.

Så stille er Lussi, at hun plutselig forsvinner en dag. Ingen kunne lenger se, eller høre henne. Ikke klarte hun å si noe heller. Både moren, faren, læreren og alle de andre i klassen glemte at hun var der. Til slutt forsvant hun inn i veggen, og ble helt bortevekk. Alle ropte på Lussi, både moren, faren, læreren og de andre barna. Ingen fant henne. Brannmennene kom også, uten at de heller fant henne. Lussi prøvde å rope, men hun klarte ikke.

Lussi klarer etter hvert å rope og skrike. Hun blir til en hammer, hun slår og slår. Lussi kommer seg ut av veggen, og hun er tre ganger tre og dobbelt så synlig. Hun roper "nå er det nok!" Og det skjønner alle. De ser på Lussi, alle sammen. Hun er flekkete, med sagflis i håret. Hun velter stoler og kan rope og skrike.

Så blir det stille, og plutselig kommer det flere og flere usynlige jenter ut fra veggen. De blir synlige! I tillegg kommer oldemor ut av veggen. Lussi har reddet dem alle. Kanskje det finnes andre vegger også? Kanskje noen står og venter for å komme til syne igjen? Lussi tenker de får greie seg selv, nå vil hun hjem å spise. Hun er skrubbsulten.

Min mening:

Dette var en fin, men spesiell bok. Den har et svært viktig tema; nemlig at flinke barn ofte blir oversett. Det er dessverre slik at de som er stille og gjør alt riktig får mindre oppmerksomhet enn barn som åpenlyst krever oppmerksomhet. Boken passer for barn i alle aldre. De yngste vil kanskje leve seg inn i boken og synes den er underholdende, mens de eldre barna (og voksne) vil kanskje se symbolikken og budskapet som ligger i teksten.

Albert Åberg og soldatpappaen

Av: Gunilla Bergström

Utgitt: 2006

Albert Åberg er 6 år. Han har fått en ny venn som heter Hamdi, og pappaen til Hamdi har vært soldat i hjemlandet sitt. Albert, Hamdi og pappaen til Hamdi har laget et fotballmål, og hver fredag er det fotballtrening for alle barna som vil. Albert og Hamdi er opptatt av tenker og prater mye om krig. De spiller også mange skumle dataspill og ser skumle filmer på tv. I tillegg leker de også krig selv - med laserpistol.

De har så fryktelig lyst til å høre pappaen til Hamdi fortelle om krigen, men han har ikke lyst. Han sier at krigen er så trist at det ikke går an å få fortalt det. At det ikke er sånn som på film at de snille vinner til slutt. Albert skjønner at de ikke kan mase mer. Men plutselig kommer soldatpappaen på en historie han vil fortelle, fra et bombeangrep. Han hadde gjemt seg under et bombeangrep fra et fly, og mens han lå der og var redd, hadde han sett en maur som slepte på noe. Når bombene traff rundt dem, stoppet mauren opp og stod helt stille. Det virket som den holdt pusten. Og når bombingen var ferdig, fortsatte mauren videre. Da ble soldatpappaen så glad, og det øyeblikket kom han aldri til å glemme.

Så skal de spise middag hjemme hos Hamdi, og Albert får lov til å være med. De ber for å velsigne maten, og det hele er ganske så høytidelig. Dette er nytt for Albert, sånn gjør ikke han og pappa hjemme. Under middagen ser de ut av vinduet og ser at det nye fotballmålet de nettopp har bygd, er ødelagt. Etter middagen vil de kjapt ut, men soldatpappaen stopper dem. De skal nemlig bygge målet opp igjen. Albert og Hamdi er overrasket, men glade. Til slutt sier soldatpappaen "Vi er vel ikke dårligere enn en liten maur?" Og det er vennene helt enige i.

Min mening:

Jeg synes denne boken var fin. Den er nok veldig interessant for yngre barn, ettersom de kan kjenne seg igjen i nysgjerrigheten til Albert. Boken kan også lære barn at det skjer vonde ting i verden, og at det ikke er alt man ønsker å snakke om. Boken har store, fine illustrasjoner og passer godt for yngre barn. Den er lettlest, så de yngste kan bli lest for - og de som har begynt å lære å lese, kan lese selv.

Kurt blir grusom

Av: Erlend Loe

Utgitt: 1995

 

I denne boken møter vi Kurt og hans familie. Den består av hans kone Anne-Lise, og deres tre barn tykke Helena, lille Kurt og Bud. De er en ganske normal familie, uten så mange penger. Men Kurt har veldig lyst til å bli rik, noe Anne-Lise ikke har. Hun har hørt at de som blir rike, veldig ofte blir grusomme.

Kurt jobber som truckfører, og en dag etter jobb går han tur langs kaia. Der ser han en mann som ligger og sover, og som plutselig reiser seg opp og går i søvne ut i vannet. Kurt hopper uti vannet for å redde mannen. Det viser seg at mannen er matros, og akkurat har kommet fra en lang og slitsom reise i Sør-Amerika. Matrosen vil gi det fineste han eier til Kurt, som takk for at Kurt reddet han. Han drar fram en stor diamant han fant i Sør-Amerika, og gir den til Kurt. Kurt drar til en gullsmed som kjøper diamanten for 50 millioner. Nå er Kurt rik!

Kurt blir grusom med en gang. Allerede på vei hjem fra gullsmeden, kaller han en politimann dust og klipper av han barten. Nå han kommer hjem viser han alle pengene til familien. De blir forbauset. Anne-Lise er redd Kurt skal bli grusom. Dagen etter skal Kurt more seg med pengene, og han kjøper seg alt han har lyst på. Han brenne også alle møblene de før hadde i huset, og kjøper nye. Han kjøper også blant annet en trampoline, et stereoanlegg og en stor bilbane.

Anne-Lise, tykke Helena og lille-Kurt blir fryktelig sinte. De likte de gamle møblene. Bare Bud synes det er kult, så Kurt bestemmer at fra nå av skal bare Bud og han bruke de nye tingene. Litt senere bestemmer Kurt seg for at han vil bli statsminister. Bud og han begynner sankingen av stemmer, de lager plakater og drar rundt om i landet i privatjet. Når valgdagen kommer, får Kurt bare èn stemme - den han ga til seg selv.

Da blir han fryktelig sint, og setter seg på den store maskinen han har kjøpt, og som kan sage gjennom både asfalt og betong. Han kjører gjennom politisperringer, og ødelegger både slottsparken, Karl Johan, broer og bensinstasjoner. Når han skal sage seg gjennom Stortinget, går maskinen tom for bensin. Han blir tatt av politiet, og satt i fengsel. Han må betale 40 millioner for å slippe en lang fengselsstraff. Han betaler og kommer tilbake til familien. Det som er igjen av pengene hans, gir han til Anne-Lise. Han vil ikke ha noe med de å gjøre lenger, så grusom som han ble!

Min mening:

Dette er en morsom og underholdende bok. Den er lettlest og anbefales til barn i alle aldre. De minste kan bli lest for. Moralen i boken mener jeg er at selv om man en dag kanskje blir rik, må man ikke glemme menneskene rundt seg. Man må ikke bli grusom! Boken kan også kanskje være en advarsel/innblikk i den materialistiske verdenen barn i dag vokser opp i.